Nervatur

Nervatur - Gammel botanisk betegnelse for hvordan ledningsstrengene (bladnervene) er plassert i bladet. Vanlig i et tofrøbladet blad er en dominerende midtnerve med finnete laterale nerver som går ut fra denne og ut til bladkanten (kraspedodrom nervatur gr. kraspedon - kant, egg). Hvis forløpet av de laterale sidenervene ikke går helt ut til kanten, men ender i en serie buer langs kanten kalles nervaturen kamptodrom (gr. kamptos - fleksibel; dromos - bane, vei, kurs) eller brochiodrom nervatur (gr. brochos - løkke, rennesnare).

En annen vanlig type nervatur hos tofrøbladete er håndnervet hvor tre eller flere hovednerver greiner ut radialt fra basis av bladstilken (aktinodrom nervatur gr. aktinos - utstrålende armer).

I likenervete blad går flere nerver i en bue fra bladbasis og møtes i bladspissen kalt akrodrom nervatur (gr. akros - mot spissen). Kampylodrom nervatur (gr. kampylos - bøye, kurve) hvor flere ledningsstrenger går fra et felles punkt ved bladbasis i kraftig bue for deretter å møtes i bladspissen.

Hos de enfrøbladete plantene er bladet parallellnervet hvor ledningsstrengene går parallelt ved siden av hverandre, forbundet med mindre tverrnerver.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:38 - Sist endret 25. nov. 2019 09:40