Nybrott

Bryte jord for bureising. Lage  åker- og dyrkningsjord (dyrka mark), fra skog eller myr ved å fjerne trær, busker, røtter og stein. Røtter ble fjernet med stubbebryter, stein med steinbryter. Tre  stokker satt opp i pyramide hvor med håndkraft,  kjetting, vaier elle reip i en sveiveanordning kunne løfte stubber og stein rett opp. Store steiner ble lagt opp i steingjerder eller steingarder, mens mindre stein ble plassert i rydningsrøyser. Bekker ble steinsatt slik at jorda ikke skulle skli ut i bekkefaret. Skogen kunne etter hogging bli brent for å gi mineralnæring til jorda (svijordbruk, svedjebruk),, bl.a. kant brenne rugbråte.

Nybrott dannet grunnlaget for landbrukskulturen. Rydning av skogteiger kunne gi dyrkningsjord og sjølberging på små husmannsplasser. I tidligere tider var dette hardt manuelt arbeid. Moderne nybrott skjer med bulldoser, gravemaskin og traktor med redskap.

Skogfinner og svedjebruk

Svedjebruk (svijordsbruk)  var en arealkrevende driftsform og åkerbrukskultur som ble drevet av finske innvandrere, kalt skogfinner eller rugfinner,  på 1500-1600 tallet fra skogområdene  Savolax  og Tavastland i Finland og som spredde seg vestover gjennom Värmland i Sverige til området Finnskogen i Norge. Skogfinner dyrket svedjerug og svedjenepe i den mineralrike asken etter brenningen av granskogen. Rug har generelt et dypt voksende og stort rotsystem og var velegnet til driftsformen med rugbråte.  I myrene var det jernmalm brukt i jernvinna. Tømmer ble brukt il å lage tømmerkaier og husvære for mennesker og husdyr. Det ble bygget Tørkehus for korn (rie), badstu og røykestue. Det var egen matkultur med nätgröt bestående av røstet havrekorn, tyttebærsyltetøy og flesk, på Finnskogen kalt motti hvor det også ble brukt svedjerug i stedet for havre.

Natur og kultur

Dagene optokes av jordarbeide og mer jordarbeide, han rensket nye småteiger av marken for røtter og sten, pløiet op, gjødslet, harvet, hakket, smuldret klumper med hænderne, med hælene, var alle vegne jorddyrkeren og gjorde akrene til fløilstæpper. Han biet et par dager til, det så ut til regn og han sådde kornet.I flere hundrede år hadde vel hans forfædre sådd korn, det var en handling i andagt en stille og mild kvæld uten vind, helst mot en miskundelig og ørliten duskregn, helst så snart som mulig efter grågåstrækket. Poteten det var en ny frugt, det var intet mystisk ved den, intet religiøst, kvindfolk og børn kunde være med og få den sat, disse jordeplerne som kom fra fremmed land likesom kaffen, stor og herlig mat, men i slægt med næpen. Korn det var brødet, korn eller ikke korn det var liv eller død. Isak gik barhodet og i Jesu navn og sådde, han var som en kubbe med hænder på, men indvendig var han som et barn. Han hadde omhu for hvert av sine kast, han var venlig og resigneret. Se, nu spirer nok disse kornøinene og blir til aks og mer korn, og slik er det over hele jorden når at korn såes.

Knut Hamsun: Markens grøde. Samlede  verker, bind 7 s. 161. Gyldendal Norsk Forlag 1976.

Forfatteren Åsta Holth (1904-1999) har skrevet flere bøker kulturen tilknyttet innvandring fra Finland bl.a.  Finnskogtrilogien som omfattet bøkene Kornet og freden (1953), Steinen blømer (1963) og Kapellet (1967).  

Tilbake til hovedside

Publisert 7. jan. 2019 10:02 - Sist endret 30. nov. 2023 13:18