Økoklin (gr. klino - bøye) - Variasjon hos planter som samsvarer med en økologisk gradient.
Ø
Økologi (gr. oikos -hus; logos - ord) - Studiet av interaksjon mellom organismene og deres omgivelser og miljø. Økologi spenner over en rekke disipliner som meteorologi, genetikk, fysiologi, systematikk, mikrobiologi, morfologi, anatomi, topografi, geografi og jordbunnslære.
Økologisk amplityde - Området mellom høyeste og laveste verdi som en organisme tåler av en økologisk faktor.
Økologisk fotavtrykk er en metafor som angir mengde biologisk produktivt landareal, havareal, drikkevann, energi og andre ressurser som trengs for å produsere varer nødvendig for å opprettholde dagens levemåte og velferd for en person, samt kunne motta avfallet personen produserer. Økologisk fotavtrykk er et mål på hvor stor effekt en person eller samfunn har på forbruk, biokapasitet, klima, naturmiljø, økosystemer og avfalls- og miljøgiftproduksjon. Det økologiske fotavtrykket for personer i rike industriland er tar en spesielt stor andel av jordklodens begrensete ressurser og mer enn det som er tilgjengelig over tid og er en viktig driver i minskende biodiversitet og reduserte leveområder for dyr og planter. På toppen av listen over nasjoner med størst økologisk fotavtrykk per capita er nordmenn.
Nettverk og interaksjon mellom organismene som lever i et økosystem. Artene utgjør knutepunkter (noder), og disse nodene hektet sammen via et nettverk. Nettverkene kan være næringsnett og næringskjeder i trofiske nivåer, biofilm, eller former for symbiose, mutualisme eller konkurranse innen arten eller mellom arter. Økologiske nettverk kan bidra til økosystemstabilitet og ressurssirkulering.
Nisje (fr. niche - fordypning, hulrom i en vegg hvor det befinner seg et objekt, nicher- redebygging, l. nidus - fuglerede). En økologisk nisje er hvordan en organisme og dens populasjon utnytter og bruker de tilgjengelige ressursene i sameksistens med andre arter. Mange arter har tilhold på samme leveområde (habitat), men artene spesialiserer seg på å utnytte matkilder hvor det er minst mulig konkurranse med andre arter. Imidlertid vil alle organismene i en nisje påvirke hverandre. Mange arter har en nisjebredde med overlappende nisjer, og ledige nisjer blir raskt utnyttet og kolonisert av en organisme.
Faktorer som bestemmer voksested for planter og leveområde og livsmiljø for dyr, sopp og mikroorganiser. Abiotiske og biotiske omgivelsesfaktorer samvirker og omfatter edafiske- , klimatiske-, mekaniske- , orografiske- og biotiske faktorer. Eksempler på mekaniske faktorer er telehiv, erosjon, hogst, is og snø
Økosystem (gr. oikos - hus; systema - det som er satt sammen) fl.t. økosystemer- Et hovedsystem som omfatter både organismene og deres ikkelevende omgivelser bestående av biotiske og abiotiske omgivelsesfaktorer. Et økosystem består av selvforsørgende (autotrofe) produsenter (vesentlig de grønne plantene, alger, planteplankton, fotosyntetiske bakterier), heterotrofe konsumenter (mennesker, dyr, mikrober) og heterotrofe nedbrytere (bakterier og sopp) som lever av tilførte stoffer og danner trofiske nivåer. Økosystemene påvirkes av de fysiske og kjemiske omgivelsene (økologiske faktorer) i samvirke med organismene. Biomene kan betraktes som separate økosystemer som inngår i det globale økosystem med biogeokjemiske sykluser for næringsstoffene.
Økosystemtjenester er et administrativt begrep innen naturforvaltning basert på et menneskesentrert (antroposentrisk) syn på natur, hvor naturen er en leverandør av varer, tjenester og velferdsgoder. Økosystemtjenester er alle naturens goder, naturgodene, som vi, menneskene, til nå uhemmet, høster og mottar fra naturen og alle dens økosystemer. Uten særlig tanke på andre arters og naturens egenverdi, og som resulterer i ødeleggelse av uerstattelige naturverdier.
Økotype (gr. oikos - hus; l. typus - bilde) - Klimarase. Proveniens. En lokal tilpasset variant av en organisme og art som skiller seg genetisk fra en annen økotype. Økotypene av en art kan imidlertid krysses med hverandre og gi fertilt avkom. Økotyper kan også betraktes som underarter (ssp.), former (forma) eller varieteter (var.).
Øreblad - Bladfliker eller små blad ved bladstilkbasis.
Østrogen (estrogen) er et steroid og kjønnshormon som under fosterutviklingen deltar i dannelse av det reproduktive systemet hos hunner , samtsekundære kjønnskarakterer i puberteten hos kvinner. Hovedtyper østrogen er estron (E1), estradiol (E2) og estriol (E3) , samt etraetrol (E4) sistnevnte produsert under graviditet. Steroider er fettløselige og kan passere cellemembraner og i cytoplasma binde seg til østrogenreseptorer som påvirker transkripsjon i cellekjernen. I tillegg bines østrogener til membranreseptorer e.g. G-protein koblet østrogenreseptorer (GPER) og GPR30.
Øyeflekk - En liten rødfarget struktur som kan reagere på lys og som finnes i bevegelige encellete organismer (alger).