Økosystemtjenester

Økosystemtjenester er et administrativt begrep innen naturforvaltning basert på et menneskesentrert (antroposentrisk) syn på natur, hvor naturen er en leverandør av varer, tjenester og velferdsgoder. Økosystemtjenester er alle naturens goder, naturgodene, som vi, menneskene, til nå uhemmet, høster og mottar fra naturen og alle dens økosystemer. Uten særlig tanke på andre arters og naturens egenverdi, og som resulterer i ødeleggelse av uerstattelige naturverdier.

Det er vi som definerer hva en naturverdi er. Økosystemtjenester omfatter alle livsformer som vi utnytter til vår egen fordel. Omfatter forsyning (mat, drikkevann, fisk, vilt, bær, biomasse, nytteorganismer (leppefisk som spiser lakselus i laksemerder) jordsmonn for dyrking av matplanter, medisiner, bygningsmaterialer, papir). Kultur (friluftsliv, estetisk nytelse, velvære, ro, urørt og uberørt natur). Beskyttelse (skog som verner mot flom og erosjon, myr som vannreservoar og vannbuffer, skog som regulator av klima). Habitat (leveområde for andre arter primærprodusenter, primær- og sekundærkonsumenter) som huser organismer som kan anvendes til menneskets formål.

Baselinjen for hasting av naturressursene fra økosystemtjenestene flyttes for hver generasjon slik at man ikke observerer den dramatiske nedbyggingen av opprinnelig natur som har skjedd de siste 200 år.

Naturen må beskyttes mot videre ødeleggelse. Det begynner å sige inn over flere, også finansinstitusjoner. Man kan argumentere med at økosystemtjenester har bidratt til å synliggjøre at mennesket har avhengighetsforhold til naturen, men naturen er ikke avhengig av oss («en mennesketom planet er ingen tragedie», PW Zapffe). Et forsøk på å verne og beskytte de siste rester mot uhemmet økonomisk utnyttelse er å gi natur en pengeverdi i de økonomiske vekstmodellene og totale miljøregnskap.

Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester NOU 2013: 10

Økosystemtjenester– fra begrep til praksis ? NINA Rapport 673 (2010)

Tilbake til hovedside

Publisert 17. feb. 2022 14:20 - Sist endret 21. feb. 2022 16:40