Et dyr som påtreffer et annet individ av samme art vil betrakte det som konkurrent, alliert eller ikke bry seg om det, men dette avhenger av om det er i parringsperioden eller ikke. Mange arter har spesielle kurtiseritualer med faste preprogrammerte mønstre, jfr. tranedans, spil på leik hos hønsefugl, luftakrobatikk eller svømmeritualer hos ender og svaner. Kurtisen som er komplisert og langvarig og resultat av seksuell seleksjon sikrer at parringen skjer innen samme art og mellom individer med god kondisjon og høy kvalitet. Kurtisen som fører fram til kopulering sikrer også at seksualpartneren ikke blir oppfattet som en trussel, og et korrekt ritual sikrer at individer som parrer seg er i riktig fysiologisk tilstand. Dans hos mennesker kan også vise samarbeid og evne koordinasjon av kroppsbevegelser mellom partnerne. Det ene eller begge kjønn velger partner(e) fra en samling med mulige seksualpartnere. Parringen skjer med kroppen i bestemte parringsposisjoner. Hos rev skjer parringsbestigningen bakfra, men hannen kan deretter vri seg rundt slik at hann- og hunnreven blir stående i låst posisjon ende mot ende. Årsaken til denne atferden kan være spermkonkurranse, hvor hannen sikrer at det ikke kommer annen sperm til i perioden hann og hunn er låst sammen.
Hunnene gjør større forelderinvestering enn hannene, siden egget er større enn sperm, og hunnene har ofte en større byrde med å få fram unger fra egget. Hvis hannen deltar i oppfostringen av ungene er det viktig å velge en mest mulig kompetent hann, og atferd (styrke) eller kraftige sekundære kjønnskarakterer kan brukes som indikasjon på god helse og egnethet. Det finnes ritualer med å bringe mat til en mulig partner, samspising, synkrone kroppsbevegelser i svømming, dans eller flukt, ritualer med å vise fram et flott bol, reir eller territorie. Fisk og fugl kan dekorere reiret for å lokke hunner til reiret. Hvis hannen ikke deltar i oppfostringen av avkommet og bare bidrar med sperm er det viktig at hannen kan få vist seg fram før parringen. Reproduktiv suksess og utvikling av sekundære kjønnskarakterer kommer fra konkurranse mellom hannene for å parre seg og hunnenes partnervalg. Hannene kjemper mot hverandre og det gir kraftigere seksuell seleksjon blant hanner. Seksuell seleksjon favoriserer polygyni, dvs. en hann befrukter eggene til mange hunner. Ved polyandri er det en hunn som parrer seg med flere hanner, og flere hanner bidrar derved til avkommet. Hannen kan vokte hunnen like etter kopulering, og sikrer derved at hunnen ikke kan kopulere seg rett etterpå. Hos rødrev kan hann og hunn bli hengende sammen i lang tid etter kopuleringen. Polygyni og polyandri kan forekomme innen samme art. Monogami er mer sjeldent, hvor parbinding danner en stabil relasjon med samarbeid om oppfostring av ungene. Ved DNA-testing av ungene i et fuglereir viser det seg ofte at neon av ungene i kullet har en annen far. Denne type parringsatferd gir større genetisk variasjon i avkommet og man kan snakke om sosial monogami versus seksuell monogami. Hannens reproduktive suksess bestemmes av hvor mange hunner han kan kopulere og få avkom sammen med. Hunnen har mulighet til å velge seksualpartner blant flere hunner. Hunnens reproduktive suksess avhenger av antall egg hun produserer, spermkvalitet og hvor mange av eggene som blir befruktet, og av orverlevelse av ungene til reproduktiv alder. Påfuglhannens hale er et eksempel på hva seksuell seleksjon kan føre til, men halen er en ulempe etter parringen.
Seksuell seleksjon er naturlig seleksjon hvor det er konkurranse om parringen. Som oftest er det de største og sterkeste som har mest reproduktiv suksess, men det finnes lavranghanner som kan velge en annen strategi f.eks. lakseparr, fluesnapper hvor hannen ser ut som en hunn, eller evne til å utnytte situasjoner hvor den største hannen er opptatt med andre oppgaver. Gevir som resultat av seksuell seleksjon er et ornament, og kan brukes til å jage andre hanner. Geviret kan også brukes til forsvar mot predatorer. Hvorfor gir ornamenter større reproduktiv suksess ? Ornamentet, det gjelder også farger som gjør at hannen lettere oppdages av predatorer, er et handikap som bæres og tyder på styrke. Hanner er mindre utsatt for parasitter og sykdom hvis de har god helse og det skjer en kobling mellom ornamenter og "gode gener". Kroppssymmetri, fysisk kondisjon, evne til å kjempe og koordinasjon av bevegelser, er viktige indikasjoner på at det ikke finnes "genfeil". Kroppsstørrelse viser velernæring. Hunnløver tiltrekkes av hannløver med tykk mørk manke og høyt testosteronnivå.
Hannen kjemper om det beste territoriet og jager rivaler, og noen få hanner står for det meste av kopuleringen. Hannene samles ofte på spesielle kamp- eller spillplasser jfr. tiurleik og orreleik, hvor hannene viser seg fram, kjemper og konkurrerer om oppmerksomhet. Dominante hanner inntar den sentrale plassen på leiken. I tillegg finnes vokale ytringer, kjertelutsonderinger, territorier kan bli markert med lukt eller sang. Bavianhannen har stor manke og store hjørnetenner, og en hann kan ha mange hunner. Hannen søker hunnene og hunnen velger. Hunnen velger ut fra hannens karakter og utseende, og når rett hann er valgt og som viser at han er klar for parring svarer hunnen med motatferd, hannen responderer på nytt, inntil paret er fysiologisk modent for kopulering.
Hvis det ikke skjer noen seksuell seleksjon blir hanner og hunner mer like av utseende. Det er vanligvis konkurranse mellom individer av samme kjønn, og det er oftest hannene som har de mest kompliserte parringsritualene. Hannene har ofte sekundære kjønnskarakterer som utvikles spesielt i parringsperioden. De fleste hanner forsøker å parre seg med så mange hunner som mulig. Det er ikke alltid det skjer valg av kryssingspartner.
Promiskuøs atferd er et parringssystem hvor det ikke er noe sterkt eller varig bånd mellom seksualpartnere. Monogam atferd vil si at hunnen parrer seg med en hann og de holder sammen i lang tid. Polygam atferd vil si at individ av et kjønn parrer seg med flere av det annet kjønn. Polygyni vil si at en hann parrer seg med flere hunner. Polyandri vil si at en hunn parrer seg med flere hanner. Polygyni er vanlig hos fugl hvor ungene er relativt selvhjulpne etter klekking noe som gir mindre behov for at foreldrene holder sammen. Monogame fugler er mer vanlig der hvor begge foreldre må investere mye i mating og oppfostring av ungene. Leopard og orangutan er eksempler på arter som lever alene, og treffer artsfrender bare i parringsperioden.Mange dyr har heiming, dvs. vender tilbake til reir eller hi på stedet de ble født. Ulv, villhund og fulger er eksempler på dyr som kan leve i par. Noen dyr lever i småfamilier som skaffer mat og beskytter de unge. Elefantene lever i større grupper med slektskapsbånd eller sosial interaksjon. Albatross flyer over hav i flere år før de vender tilbake til fødestedet. Hos dvergsjimpanse (bonoboape) brukes sex, også ansikt til ansikt, ikke bare i reproduksjonen, men også som belønning, for å styrke samhold til å løse konflikter, og dette ligner på den seksuelle atferden hos mennesker. Homoseksualitet finnes ikke bare hos mennesker, men også hos andre dyr. Sosialt gemytt og sinnelag er arvelig og selekteres under evolusjonen. Hos mennesker vil dette bety at gener som gir økt omsorg og ansvarsfølelse blir selektert hos mannen. Atferdsstudier med mutanter av bananfluer har vist at gener koder for proteiner som gir en spesiell type parringsatferd. Kopuleringen hos villtypen starter med at bananfluehannen berører hunnens kropp med forbeina, vibrerer med den ene vingen, slikker hunnens genitialia og deretter gjennomføres kopuleringen.
Maur, veps og bier er bundet i kolonier med genetisk slektskap, og det er en kopi av egne gener i nære slektninger. Hvorfor er det varierende størrelse på gruppene ? Hvordan skjer gjenkjennelse, kommunikasjon og samarbeid innen gruppen ?
Teksten er hentet fra Atferdsbiologi