Ettårig plante med opprett eller krypende stengel, og gule selvpollinerte blomster. Etter pollinering strekker bladstilken seg og fører den befruktede blomsten ned i jorda. Belgen med frøene utvikles under jordoverflaten (geokarpi). Plantene settes i rekker og jorda må være løs så frukten kommer ned i jorda. Unødvendig deler av blomsten fjernes etter pollinering, og fruktknuten presser seg ned i jorda med hjelp av en karpofor, en stilk som utvikler seg fra et interkalært meristem ved basis av fruktknuten. Spissen av fruktknuten innsettes med lignin og beskytter på veien ned i jorda. Karpoforen er positivt gravitropisk og kommer ca. 6 cm ned i jorda og stiller seg horisontalt. Fruktknuten starter deretter å vokse og avsnøres mellom 1-5 frø avhengig av varietet. Belgen er tørr og mønstret når den er moden. Retikulate er rester av støttevevet i ledningsstrengene. Opprinnelse fra Sør-Amerika. Frøene (peanøttene) inneholder opptil 30% proteinog 50 % frøolje. Frøoljen (peanøttolje) har fett bestående av fettsyrene ca. 50% oljesyre og 25 % linolsyre.
Kultivaren Arachis hypogea er sannsynligvis en hybrid mellom Arachis duraensis og Arachis ipaensis etterfulgt av kromosomdobling (amfidiploid, alleotetraploid).
Portugiserne tok med seg peanøtter fra Brasil til India og den fjerne Østen. Frøene spises rå, røstet eller saltet. Røsting gjør at frøskallet fjernes, og to frøblad med embryo spises. Frøene kan presses for olje. Største produsenter er India, Nigeria og Kina. Peanøttsmør etter at skall og kime er fjernet. Kan angripes av sopp (Aspergillus flavus) som gir aflatoksiner. Oljen brukes til matlaging og til produksjon av margarin og såpe. Noen har sterk allergisk reaksjon i kontakt med peanøtter.
Tekst fra Kulturplanter