Bløte fibre er frøfibrene bomull og kapok. Bomullsfibrene finnes rundt frøene på bomullsplanten (tetraploid Gossypium hirsutum og Gossypium barbadense (Malvaceae)). Kapok kommer fra Ceiba petandra (Bombacaceae). Frøfibrene i kapok er lange silkehår som ikke kan spinnes og brukes derfor ofte til fyllmateriale. Frøfibre fra Asclepias syriaca (Asclepiadaceae) kan heller ikke spinnes.
Bomull som er den viktigste plantefibren som kan spinnes og består vesentlig av cellulose. Hver fiber er en lang epidermiscelle fra frøskallet. Det kan også finnes det lag med korte hår, men dette fjernes og brukes til papirproduksjon når man presser olje ut av frøene.
Deler av cellulose hvor cellulosekjedene holdes tett sammen med hydrogenbindinger kalles krystallinsk cellulose. Amorf cellulose har ingen velordnet struktur. Den krystallinske cellulosen gjør fibren lite elastisk. Cellulose brister lett når den er tørr slik at den spinnes i en fuktig atmosfære, opptil 80 % relativ fuktighet, slik at den kan tiltrekke seg vann. Dette gjelder spesielt amorf cellulose som derved blir mer fleksibel. Cellulose kan løses i kobberammoniumhydroksid (Cu(NH3)4OH2) i ammoniakk. Fra denne viskøse løsningen (viscose), idet hydroksylgruppene på cellulose danner kompleks med Cu+-ioner, kan det spinnes rayon-fibre i et surt bad.
Rayon og cellofan er samme produkt, men i forskjellig form. Rayonfibrene blir kortere enn bomullsfibrene og har mer amorfe områder slik at de får mer elastisitet. Cellulose i alkalisk løsning i reaksjon med karbondisulfid gir cellulosexanthat som ved behandling med syre kan valses til tynne cellofan-flak. Acetatfibre lages fra cellulose som har blitt tilført en eller flere acetylgrupper. Skytebomull som brukes i sprengstoffindustrien fås ved å la cellulose reagere med en blanding av salpeter- og svovelsyre og produktet er nitrocellulose.
Jute er en viktig bastfiber (2 mm lange fibre) og den kommer fra Corchorus capsularis (Tiliaceae). Juteplanten er ettårig og kan bli opptil 5 m høy. Det er også mulig å lage papir fra jute. Harde fibre kommer fra slektene Agave og Musa.
Sisal er en hard fiber som kommer fra bladene til sisalagave (Agave sisalana). Henequen er en hard fiber som kommer fra Agave fourcroydes. Manillahamp (Abacá) kommer fra en slektning til banan Musa textilis og fibrene kommer fra bladbasis som utgjør stammen.
Andre harde plantefibre er lin fra Linum usitatissimum (Linaceae, l. linea - rett linje), hamp fra Cannabis sativa og ramie fra Boehmeria nivea (Urticaceae). Kokosfibre kommer fra en fibrøs mesokarp hos kokosnøtter (Cocos nucifera (Arecaceae)).
Ofte må fibrene atskilles fra andre planteceller som ligger omkring. Første trinn i isolering av stengelfibre i linplanten er røting hvor fibrene løsnes fra bløtt plantevev omkring. Fibrene etter røting tørkes og deretter fjernes rester av xylem ved bråking, som består å bryte materialet og tremateriale fjernes ved å slå og skrape fibrene. Fibrene hekles i en kam slik at de ligger parallelt. Bladfibre kan isoleres ved dekortifisering (l. decorticare - skrelle, fjerne cortex) ved å knuse plantematerialet og skrape vekk plantemateriale som ikke er fibre. Frøfibre fjernes fra frøene ved ginning. Deretter følger rensing og kjemming. Bomullsfibrene kardes slik at fibrene blir liggende parallelt. Tynne bunter med bomullsfibre (sliver) spinnes ved tvinning. Trådene eller bomullstekstiler kokes i lut og blekes med hydrogenperoksid.
Mercerisering er en teknikk oppdaget av den engelske John Mercering i 1844, som består i å ha fibrene eller tekstilene strukket under trykk i lut i flere timer. Dette gjør at fibrene blir mer holdbare, tar lettere opp farge og er behageligere å bruke. Fibrene kan også settes inn med stivelse før veving (sizing). Sanforizering er en antikrympebehandling utviklet av Sanforizer company i 1970 hvor fibrene svelles med ammoniakk. Bomullsfibre krølles lett etter vasking. Stoffer som gir kryssbinding mellom cellulosefibrene kan motvirke krølling.