Trias - Jura - Kritt
Kråkefotplanter og sneller fikk mindre utbredelse i Mesozoikum. Dominerende i denne perioden var fremdeles bregnene sammen med frøbregner, trebregner og gymnospermer og cycadéer. De mest primitive gymnospermene var araucarier (Araucaria). I dag finnes araucarier på små områder i Australia og Sør-Amerika. Den største endringen som skjedde under Mesozoikum var den adaptive radiasjonen av angiospermene (blomsterplantene). Fra Trias og Jura finner man plantefossiler som har trekk som minner om blomsterplantene, men først i Kritt finner man sikkert blomsterplanter, som ekspanderte meget raskt og inntok omtrent alle terrestriske habitater. Frøplanter fantes allerede i Devon, mens blomsterplanter dominerer i Kritt. Mange primitive landplanter hadde reproduktive organer samlet i en kongle som hos sneller, kråkefotplanter og bartrær. Konglene består av blad med enten hannlig eller hunnlig organ stilt i aksilen. Sporeblad ved basis kunne ha blitt sterile og ble til bergerblad og kronblad. Sporofyll med pollen fikk lang tynn stilk og endestilt sporofyll med frøemne kunne bli til fruktblad hvis internodiene ble kortere. Gymnospermene hadde atskilte hann- og hunnkongler. Første trinn var at hann og hunn måtte være på samme kongle eller i nærheten av hverandre. Vindpollinering er tilfeldig. Blomsterplantene inngikk partnerskap med insektene. Naturlig seleksjon har favorisert planter med effektiv insektpollinering. Frø og frukt ble spredd med vind eller dyr. Kritt er en tid for interaksjon mellom insekter og planter. Angiospermene dannet urter i underskogen. Løvtrær og bartrær er fremdeles vindpollinert. Blomsterplantene er evolusjonært unge fra tidlig Kritt ca. 140 millioner år siden og var dominerende i Tertiær for 65 millioner år siden.
Cycadéer
Cycadeene hadde en ananaslignende stamme. Cycadéene var dioike med egne hann- og hunnplanter som vokste i tropiske strøk. De hadde finnete evggrønne blad i spissen av en ugreinet tykk stamme. Hos hunnplantene danner lange åpne modifisere blad megasporofyll med frøemner. Hannplantene har modifiserte blad som mikrosporofyll med pollensekker. Stelen er av typen eustele. Nålevende Cycas og Zamia.
Bennettitter
Bennetitter fra Trias-Kritt. Ligner på cycadéer med lang rachis med finnete blad, som fronder i spiral fra spissen på en høy stamme. Løvfellende siden de hadde bladarr på stammen. Annerledes epidermis enn Cycas. Blomsten hadde blomsterstilk. Enkjønnete og tokjønnete kongler med frø atskilt av interseminalskjell.
Ginkgofytter
Fra Perm. Nålevende Ginkgo biloba fra Kina. Ginkgofyttene var løvfellende ca. 30 m høye trær med greinet stamme. Blad med dikotom forgreinet nervatur. Dioike hvor hanntrær har raklelignende blomster med vindpollinering med monocolpat pollen. Hunntrær med frøemner på opprette stilker og pollineringsdråpe fra mikropyle. Pollen gir to spermceller som frigis i et arkegoniekammer hvor de svømmer til arkegoniet. Ginkgo ligner vegetativt på cordaitter og bartrær, men reproduktivt på Cycas. Eustele med mye sekundært xylem.
Glossopteris
Glossopteris var treaktige, løvfellende trebregner med tungeformete blad fra jordas mellomtid (Mesozoicum) i Gondwanaland. Reproduktive deler fantes på modifiserte fertile blad, bl.a. samlinger av mikrosporangier. Langt enkelt helt blad med midtnerve og nettformet nervatur. Spalteåpninger på undersiden av blad som hos cycadéer. Ligner på dagens Araucaria. Glossopteris-floraen omfattet cykadéer, bregner og cordaitter. Glossopteris og Gangamopteris finner man fossiler av på den sydlige halvkule og bare i India på den nordlige halvkule. India har seinere drevet nordover. Frøbregneslekten Glossopteris vokste på det sørlige superkontinentet Pangea. Pungdyr finnes i dag bare i Sør-Amerika og Australia, noe som indikerer at disse to kontinentene har hengt sammen, og som understøtter Wegeners hypotese om platetektonikk og kontinentaldrift. Glossopteris finner man fra Perm i alle deler av superkontinentet Gondawana, men Glossopteris forsvant i masseutryddelsen (ekstinksjon) i slutten av den geologiske tidsperioden Perm. Robert Scotts Terra Nova ekspedisjon til Antarktis 1910-1913 tok med seg flere kilog med Glossopteris-fossiler
Corystospermer
Planter på den sørlige halvkule. Dicroidium med sammensatt finnete blad.
Caytonier
Omfatter Caytonia som har cupula med frøemner med pollinering som man finner hos gymnospermer.
Bartrær
Swillingtonia fra Karbon en av de første fossile bartrær som vokste i tørrere områder. Omfatter 7 familier med fossile arter i parentes: Skjellgranfamilien/Araucariaceae (Araucarites) , Gultrefamilien/Podocarpaceae (Rissikia) og med utbredelse med den sydlige halvkule, einerfamilien/Cupressaceae, furufamilien/Pinaceae (Pityostrobus), druetaksfamilien/Cephalotaxaceae,barlindfamilien/Taxaceae og sumpsypressfamilien/Taxoidaceae (Metasequoia). Familien Cheirolepidaceae (Classopollis) har ingen nålevende arter. Monoike trær med atskilte hunn- og hannblomster. Nåleformete blad. Sekundært xylem med trakeider. Pollen med to blærer (luftsekker). Pollen vokser med pollenslange med to spermceller, forskjellig fra cycadéer og ginkgofytter.
Fossil Utrechia fra Perm hadde eustele og xylem med trakeider og årringer. Nålformet mikrofyll i spiral på greiner og ligner på dagens Araucaria. Hann- og hunnblomster på atskilte skudd.
Blant de fossile angioerspermene var det de med få blomsterblad f.eks. Chloranthaceae, i dag i pepperfamilien/Piperaceae og platanfamilien/Platanaceae.
Så var det de med mange blomsterblad og tokjønnete blomster i magnoliafamilien/Magnoliaceae, Degeneriaceae og Winteraceae. Fossil Archaeanthus fra Kritt hadde spiralplasserte pistiller.
Plantene konkurrer om lys og plass, og det har vært en evolusjon fra urter til busker og trær for å kunne nå høyest mulig med bladverket. Det var en splitt mellom gymnospermer og angiospermer for 240 millioner år siden i Karbon.
Amborella trichopoda i familien Amborellaceae er den mest primitive blomsterplante, funnet i Ny-Caledonia
Archaefructus i Archaefructaceae ble i 1998 funnet i Yixian formasjonen fra Juras/Kritt i Liaoning i Kina. Hos disse ca. 125 millioner år gamle vannplantene ender hver grein i en blomst med hann- og hunnblomster på atskilte skudd. De manglet begerblad og kronblad og pollenbærerne var i par. Det kunne skje en utvikling slik at skuddet ble kortere slik at de seksuelle delene av blomsten kom nærmere hverandre. Archaefructus atskiller seg fra både Amborella og nøkkeroser.
Det har også skjedd en evolusjonær utvikling fra nøkkerosefamilien/Nymphaeaceae, stjerneanisfamilien/Illiciaceae, Trimereniaceae, Austrobaileyaceae og Shisandraceae.
Blomstene utviklet nektar som belønning for pollinering og dette skapte et avhengighetsforhold mellom planter og pollinerende insekter. Munndelene ble utformet etter hvordan de hentet nektar og pollen, f.eks. sommerfuglene med meget lang oppkveilet sugesnabel som kunne rulles ut. Luktreseptorer og smaksreseptorer for sukker var en livsnødvendighet for insektene som hentet nektar. Kronbladenes og fruktens skiltapparat (lukt, smak og farge) tiltrakk seg dyr med velutviklet syn som pollinerte og spredde frøene.
Wikipedia
Teksten er hentet fra Evolusjon