Pynteatferd

Mennesket er den eneste arten som pynter seg selv (selvpynting) og sine omgivelser (omgivelsespynting), med unntak av en art løvhyttefugl (gartner) i Australia. Våre medmennesker kan ikke se inn i ens eget hode, men pynting kan gi et signal om hvem man egentlig er. En del av selvpyntingen er involvert i partnersøk, reproduksjonsatferd, status og sosialisering. Selvpyntingen omfatter smykker, klesdrakt og kroppsmaling, men hvor det er kjønns- og kulturforskjeller i pynteatferden.  Pynteatferd kan være i tilknytning til sosiale sammenkomster, fest, riter og overgangsritualer. Pynte-atferd og kunstneriske uttrykk er et resultat av både Darwin-Wallace evolusjon og kulturell evolusjon.  

Selvpynting

Smykker i selvpynting  er ringer på fingre, halsringer, armringer, halskjeder, spenner, brosjer, søljer med filigransarbeid, armbånd, eller øredobber laget i i gull, sølv eller bronse.  Naturperler i perlekjede, skinnende edelstener med farge og slipt med glitrende overflater, samt klokker.

Kroppsmaling med henna-maling,  tatoveringer, leppestift som imiterer blodfylte lepper og gir andre assosiasjoner, neglelakk, mascara, øyenskygge og mørkefargete øyebryn og øyevipper, pudder og brunkrem. Rynker og alder blir forsøkt dekket til. Væsker, hansker parfyme, leppestift og klokker med kostbare merkevarenavn, omgitt av glamour, eksklusiv mote (haute couture) fra motehusene i New York, Paris, London eller Milano skaper en drøm og signaliserer eksklusivitet. Selve varemerket viktigere enn type design og også vanlige folk kan få småbiter av den store drømmen.

Noen individer er forfengelige og svært opptatt av ytre utseende og selvpynting, ser seg ofte i speil eller speilglassruter hvis det er mulig. Kostbare klær og pynt gir signal om høystatusindivider og mange føler seg vel ved å være velkledd. Luksustekstiler, luksusgjenstander og motedesign selges fra moteforretninger, den eneste typer butikker som har så stor avanse at de har råd til å betale den høye husleien i de mest eksklusive handlegatene i storbyer eller flyplasser. Den andre ytterlighet er dem med en sliten anorakk og golfgenser- den med 18 hull, sm ikke er så opptatt av signaleffekten via klær og klespynt.  

Hode- og hårpynt med hatter, flettet hår, hårspenner, sløyfer eller bånd. Noen ganger håret farget eller bleket og kunstferdig klippet.  I noen eldre kulturer bestod hodepynten av fjær fra rovfugler og i kjedet kunne det være tenner fra rovdyr som viser styrke. Kongelige har en egen form for hodepynt med tiaraer og kroner i gull og sølv spekket med kostbare store glitrende smykkesteiner og sjeldne naturperler. Kombinert med septer og rikseple, hermelinpels og purpurfarge  det oser det av klasseforskjeller, status og økonomisk urettferdighet.

Lukt fra kostbare diskret velluktendeparfymer og svettelukt er dekket av lukt av blomster og frukt.

Selv om ungdom er opptatt av likhet og konformitet med liten lyst til å skille seg ut fra de andre så er det også et ønske om at klesdrakten skal vise personlighet. Det føles ille for en kvinne i et selskap er hvis en annen har maken kjole. Kvinner har mer eller mindre fargerike kjoler med forskjellig form og  skjørtelengde sammen med høyhælte sko, strømper og hansker.  Menn har mørk dress, hvit skjorte, slips med slipsnål eller sløyfe rundt halsen, mansettknapper, smoking med smokingbelte eller kjole og hvitt med tilhørende flosshatt og hansker. Bunader med broderier, sølvknapper, sølvbelte, søljer, bunadkniv med sølvbeslag og hvit snytrøken halsbrodert bunadskjorte.

Pynting kan gi signal om status og har et aspekt med forfengelighet med kostbare luksusgjenstander, briller, solbriller, klokker eller væsker  med luksusvaremerker fra motehus.  Med handelsreisene langs Silkeveien til Østen kom det luksusgjenstander med farget silke, garget glass, jade, smykker, gull, krydder og våpen med utsmykninger i hjalten på sverd. 

Innen kongehus er det en eksem selvpynting med farget ordensbånd med tynn blå og hvit kant over høyre skulder ned til hofteregion. På brystet på hjertesiden henger det et assortert utvalg med ordensmedaljer og medaljonger. Dronninger og prinsesser har tiara med kostbare edelstener, halskjeder, armbånd og øredobber i edelt metall med gnistrende edelstener samt gallakjoler i høyeste prisklasse. Konger og kronprinser har gallauniform med rød passepoil, frynsebelagte epåletter, aiguillette gjerne med sabel og hvite hansker på hendene. De kongelige utveksler ordner og ordensbånd med hverandre og til utvalgte topper i samfunnet for å sikre deres lojalitet til kongehuset. Ingen skjærer av den greina de sitter på, inklusive stortingsrepresentanter. Egentlig litt synd at kongen ikke har kongekrone i gull med edelstener på hodet, samt hermelinpels, hvor likheten til en spankulerende påfuglhann ville ha vært besnærende. I mange virksomheter og tilstelninger er den en kleskode hvor det forventes at kvinner og menn har en bestemt type klesdrakt. Noen mener at kleskode er snobberi.  

Omgivelsespynting

Omgivelsespynting har med hulemalerier i grotter en minst 40000 år gammel historie. Bergkunst, utskjæringer i tre eller bein, ornamenter, farget glass og utsmykninger på leirkar er alle aspekter av en pyntekultur, med trygghet, velvære og hygge. Mange kunstgjenstander er laget som pynt. Servering av sjeldenheter av mat gir status.

Bordpynt under festmiddager er hvite duker, krystallglass, sølvbestikk, lysestaker i sølv, , brettede servietter, serviettringer, blomsterdekorasjoner i form av  blomsterbuketter i vakre vaser og blomsteroppsatser. Bordpynten kan vise status og luksusgjenstander.

I oppholdsrommene er veggene pyntet med malerier, kunstgjenstander, nips, bokhyller, lamper, kunstglass, keramikk og designmøbler med treverk, skinn eller gyldenlær. Stueplanter og blomster. For dem som har en hage kan hagen være pyntet med et vell av blomster, busker, steinsettinger rislende vann, vanndammer med karpefisk. Pynting av hjem viser hvem man er, klassetilhørighet og utstillingsvindu.

Juletrepynt med juletrelys, skjøre fargete glasskuler, juletrekurver med godteri glitter, lenker, girlandere og juletrestjerne i toppen.

Pynting til høytidene jul og påske. Pynting til nasjonaldagen 17. mai.

Tilbake til hovedside

Publisert 10. okt. 2023 10:13 - Sist endret 5. feb. 2024 10:22