Husdyrvarianter
Husdyrvarianter lever i direkte kontakt med mennesker, er ikke redde og reproduserer seg under betingelser gitt av mennesker. Husdyr har endring i fysiologi, atferd og morfologi. Domestiserte dyr kan krysse seg med samme arten av ville slektninger og gi fertilt avkom. Art A i en antropogendrevet prosess transformert til en domestisert art A.
Innen hierarkisk taksonomi har biologisk rase rang under underart, men også brukt synonymt om underart. Varietet, kultivar, rase eller underart blir brukt uten å skille seleksjonsmekanismen ved avl. Canis lupus familiaris , en underart av ulv (Canis lupus), gir opphav til alle hunderaser.
Eksempler på arter som danner basis for husdyrvarianter (f., forma): kanin (Oryctolagus cuniculus f. domestica); due( Columba livia f. domestica); hund (Canis lupus f. familiaris); katt (Felis silvestris f. catus); gris (Sus scrofa f. domestica); geit (Capra aegagrus f. hircus); sau (Ovis orientalis f. aries); hest (Equus ferus f. caballus); kveg (Bos primigenius f. taurus); bankiviahøns / rød jungelhøns / tamhøns (Gallus gallus f. domesticus).Det drives bevaringsbiologi for husdyrvarieteter.
Homozygoti er like alleler for et gen Kunstig seleksjon og innavl gir opphopning av homozygoti, Kryssing innen en avlslinje gir mer homozygoti Homozygoter for alleler er i seg selv ikke skadelig, men øker sannsynligheten homozygoter for recessive sykdomsfremkallende alleler. For å hindre innavlsdepresjon må det i avlslinjene må det med jevne mellomrom bringes inn nytt genmateriale (avlsmateriale). Genetisk diversitet er viktig i et vekslende ytre miljø.
I husdyravl blir det benyttet kunstig inseminering av sæd f.eks. fra avlsokse, avlshinst, avlsråne osv. Avl er basert på kunstig seleksjon av ønskete egenskap fra stamart (stamdyr) med stamtavler og stamlinjer. I tidligere tider gjaldt det for eksempel å finne det smale tidsrommet og brunstvindu hos ei hoppe og ha hingsten klar, i tillegg måtte hoppa godkjenne hingsten og ikke sparke bakut under kopuleringen. En hingst har penis med imponerende lengde.
Husdyravlsloven (Lov om husdyravl)
Biotyper
Nedenfor er noen eksempler som også kunne ha vært beskrevet som varianter. Biovar bbrukt som betegnelse for en samling individer av en art som varierer i form. Patovar (pv.) er naturlige varianter brukt innen fytopatologi. En gruppe sopp som bare infekterer en planteart kalles spesiell form (forma specialis, f. sp.) plassert etter det binomiale artsnavnet. Skilles fra form (forma). Morfovar med spesiell utseendeform. Serovar brukt om mikroorganismer med spesielle antigenegenskaper og immunrespons.
Fysiologiske varianter kalles økotyper (klimaraser) eller provenienser og er tilpasset en spesiell lokalitet eller habitat, for eksempel daglengdeøkotyper og høyde over havet økotyper.
Generelt har de fleste arter fenotypeplastisitet med fenotypevariarsjoner fra holotypen eller typearten som gir ooriginalbeskrivelsen av arten (holotypen). Fenotypeplastisitet vil si at en genotype har evne til å gå forskjellige fenotyper avhengig av ytre og indre miljøtilpasninger (polyfenisme). Intraspesifikk variasjon (individvariasjon)vil si fenotypevariasjon eller fenotype polymorfi. Fenotypeplastisiteten kan være i form (morfologi), atferd eller fysiologi (mat, fotoperiode, temperaturtilpasning, ressursutnyttelse, spredning og reproduksjon, matvalg, forsvar mot eller unngå predatorer). Reaksjonsnorm er en fenotype av en genotype når den utsettes for forskjellige miljøbetingelser. Evolusjon er genetiske endringer i en populasjon over tid med genetikk og/eller miljø som kilde til variasjon med genetisk kontrollert fenotype (genetisk polymorfi med plastiske og ikke-plastiske karakterer , fenetisk eller ikke-fenetisk , polyfenisme). Hybridsoner mellom varianter. Geografiske varianter på isolerte områder som atskiller seg i morfologi og også genetiske varianter er allopatriske.
Eugenikk og rasehygiene
Eugenikk og rasehygiene er en mørk del av menneskets historie med misbruk av genetikk, biologisme (biologisk determinisme) og sosialdarwinisme.
Kolonitiden med europeernes kolonialisme og imperialisme i Afrika, Amerika og Asia fra slutten av 1700-talet ga spiren til tanken om den hvite rases overlegenhet og den opprinnelige befolkningen i koloniene som uutdannete og laverestående mindre begavete raser. Det ga grunnlag for slaveri og slavehandel Ved Berlinerkongressen i 1878 t var det rivalisering mellom de europeiske stormaktene. Industrialiseringen krevde ressurser og disse fantes i koloniene Kolonialismen nådde en topp fra 1870 til begynnelsen av første verdenskrig. Rasetankegangen fortsatte. Den tyske antropogengen Hans F.K. Gühnter argumenterte for vitenskapelig rasisme og utga Kleine Rassenkunde Europas (1925) og Kleinen Rassenkunde des deutschen Volkes. (1929). Norge var ikke noe unntak. I 1914 kom psykiatriprofessor Ragnar Vogt (1870-1943) ut med boka Arvelighetslære og racehygiene. Militærlegen Halfdan Bryn viste kart over raser og tok i bruk begrepet «høierestaaende menneskeracer». Bryn var preses i Det kongelige Norske Videnskabers Selskap i perioden 1926-1933. Bryn skrev også De inferiøre menneskeracer: en populær fremstilling av deres fysiske eiendommeligheter, deres nuværende utbredelse og deres plads i menneskets utviklingshistorie (1930). Mennesker ble i tillegg til hudfarge klassifisert etter kraniemålinger: langskaller, kortskaller, fasong på nese og ører. På basis av slike målinger (frenologi) mente man å finne grunnlag for fattigdom og forbryteregenskaper. Militærlegen og antropologen Carl Oscar Eugen Arbo utførte skallemålinger, og skribenten og arkeologen Andreas M Hansen (1857-1932) mente at fysiske attributter kunne forklare sosial plassering. Den tyske legen Franz Joseph Gall (1758-1828) grunnla frenologien, et foreldet og feilslått fagområde hvor man mente å kunne si noe om personlige egenskaper og evner ut fra hodeskallens form (kraniologi).
En historie som endte i et skrekkscenario med Nürnberglovene (raselovene) som ble vedtatt av den tyske riksdagen i nazityskland 15. september 1935 etterfulgt av Wannsee-konferansen 20. januar 1942. Tankegangen som gjorde dette mulig var dessverre utbredt i alle Europeiske land, USA og Kanada, inkludert Sverige og Norge. Mange medskyldige.
Religionsparagrafen (§2) i Grunnloven fra 1814-1851: Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget." Ifølge Christian den femtes Norske Lov av 1687 kunne ikke jøder oppholde seg i Norge, og Grunnloven forlenget denne tankegangen. Først etter 1851 kunne jødene få adgang til riket mye takket være Henrik Wergeland bl.a. via diktsamlinen Jøden, ni blomstrende Torneqviste (1842). Munkeordner ble tatt ut av paragrafen i 1851 og jesuittene i 1956. I Norge var det en meget utbredt mistro til tatere, sigøynere og jøder. Avisen Aftenposten var av dem som støttet opp under antisemittiske progaganda og antijødiske holdninger i sin omtale av «Jødeproblemet». Steriliseringslov fra 1934, tvangssterilisering av omstreifere og tatere, utvidet i 1942 lov om vern av folkeætten. -1943. Tanken om dårlige arveegenskaper og mindreverdige raser, synkende kvalitet i befolkningen utviklet seg videre fra 1920-tallet og endte i et skrekkscenario som fremdeles ikke er helt avsluttet. Folkegrupper eller folkeslag er greie betegnelser, men ikke høyerestående eller laverestående.
Systema Naturae
Carl von Linné delte i Systema Naturae (1735) naturen i dyreriket, planteriket og mineralriket. I 10. utgave Systema Naturae fra1758 ble mennesket delt inn i fire geografiske grupper (typer, eller varieteter) basert på hudfarge: Europaeus albus (l. albus – hvit), Americanus rubescens (l. l. ruber – rød), Asiatus fuscus (l. fuscus -brun,mørk) og Africanus niger (l. niger – svart) kombinert med beskrivelse hårfarge, hårform, ansiktstrekk, kroppspositur, temperement og øyefarge. Linné plaaserte mennesket blant de firbeinete (Quadrupedia) i orden Anthropomorpha som inneholdt slekten menneske (Homo), aper (Simia) og dovendyr (Bradypus). Seinere endret Linné inndelingen til pattedyr (Mammalia) og primater (Primates).
Hvordan ble Linné påvirket av denne fargeinndelingen ?
Innen hippokratisk medisin Hippokrates (460-361 f.kr.) og kroppen (humoralpatologi (l. humor - væske, chymos - saft) med de fire kroppsvæsker som man mente var koblet til temperement, sinnelag og gemytt: Svart galle (gr. melan - mørk) som var avføring og koagulert blod assosiert til melankoli, dyster nedstemthet og sorg. Rødt blod (gr. haima; l. sanguis) var assosiert med sorgløshet og forventninger (sangvinsk). Gul (gr. chole) eller grønn galle fra lever (galleblæren) ble koblet til hissighet og ilterhet. Flegma (gr. phlegma) var slim og indikertero og selvbeherskelse. Ubalanse i kroppsvæskene førte til sykdom, og ved likevekt var man frisk. Vi kan finne det igjen i uttrykk som : grønn av misunnelse, ergre seg gul og grønn, mørk til sinns. Tankegangen om kroppsvæskene ble videreført av Galen (Galenos) fra Pergamum (129-216 e.kr.) var en gresk lege og filosof. Galen har gitt navn til galenisk farmasi, og var den siste store biologen fra antikken. Ifølge Galen ville en ubalanse mellom kroppsvæskene blod, flegma og gul og svart galle gi sykdom. I alkymistenes blandinger inngikk sofisk kvikksølv, sofisk svovel (gr. sophia – visdom), salt svartgalle, gul galle, hvit flegma og rødt blod viktige ingredienser.
Den franske naturalisten Georges Louis Leclerc, Comte de Buffon (1707-1788) kjent for sitt store verk om Naturhistorie (Histoire naturelle, générale et particulière), krev også om fysisk antropologi i Variasjoner i menneskesarter The Varieties of the Human Species (1749). Beskriver fysiske og kulturelle forskjeller mellom forskjellige menneskegrupper , som Buffon mente skyldes tilpasning til forskjellige miljøbetingelser.
Eugenikk
Eugenikk (gr. eu – god; genes – vokse, være) var en feilaktig og umoralsk teori om genetisk forbedring av menneskepopulasjonen ved å fjerne grupper fra såkalte «mindreverdige raser» og fremme avl av «overlegne raser». Moderne eugenikkens grunnlegger var naturforsker og statistiker Francis Galton. Karl Pearson var leder av Galton- laboratoriet. Genetikeren Wilhelm Joahnnesen var en av kritikerne til Galtons eugenikk. Eugenikk ble en utbedt akademisk disiplin i mange land fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til andre verdenskrig e.g. Kaiser-Wilhelm-Institut für Anthropologie, menschliche Erblehre und Eugenik (1927-1945), I Weimbarrepublikken startet den rasehygiensk bevegelse som skulle motarbeide degenererging av «des deutcher Volkes» .Den nordiske og ariske rase hvit rase var overlegen den gule eller svarte rase. Fattige, omstreifere, sinnsyke, åndssvake og forbrytere skulle elimineres. Avsluttet med nazitysklands massemord. Skremmende, fremdeles lever nazismen i enkelte kretser og som bl.a. støtter Putins krigføring i Ukraina med folkemord og tvangsevakuering.
Aldous Huxley Brave new world (1931) (Vidunderlige nye verden) omhandler et dystopisk fremtidssamfunn med reproduksjonsteknologi og et kastesystem med alfa-individer på toppen, synkende med beta-, gamma-, delta-individer, og på bunnen av hierarkiet masseproduserte epsiolon-individer.
Den dystopiske science-fictionfilmen Guttaca (1997), navn etter basene G, U, T, A, C, med eugenikk og genetisk seleksjon for å sikre gode arveegenskaper i neste generasjon.
Jfr. Antisemittisme. Etniske grupper. Biometri.
...
Det er bare stumme skrik,
det er bare sorte lik
som henger i røde trær!
Hør hvor stille det er.
Vi vender oss for å gå hjem
men alltid møter vi dem.
Alt vi fornemmer en dag
er de dreptes åndedrag!
...
Fra Gunvor Hofmoe: Det er ingen hverdag mer.
Litteratur
Wikipedia