Redfield-ratio

Redfieldforholdet. Det støkiometriske likevektsforhold mellom grunnstoffene karbon (C), nitrogen (N) og fosfat (P), C:N:P= 106:16:1, i biomassen fra fytoplankton og andre organismer i havvann hvis det ikke er næringsbegrensning. Redfieldforholdet har betydning for organismenes opptak av disse grunnstoffene og påvirker således også inneholdet av disse grunnstoffene i vannmassene.   Navn etter amerikaneren oseanografen Alfred C Redfield, publisert i 1934.

Redfield foreslo at forholdet mellom nitrat (NO3-) og fosfat (PO43-) 16:1 ble bestemt av det marine fytoplankton (planteplankton) og nedbrytningen og mineraliseringen av dødt fytoplankton. Det er et støkiometrisk forhold mellom nitrogen og fosfor i vannmassene og i fytoplankton. Redfieldforholdet ble etterhvert utvidet til å omhandle andre uorganiske stoffer nødvendig for vekst av marint planteplankton, blant annet C:N:P-forholdet 106:16:1. Imidlertid har det også vist seg at Redfield-ratio i planteplankton avviker fra det forventede. Ribosomalt RNA som trengs ved aktiv vekst inneholder mye nitrogen (N) og fosfof (P), og det finnes også mulighet for lagring av grunnstoffer i cellene til fytoplankton. I havet er det flere faktorer som samtidig kan begrense veksten og oppblomstringen av fytoplankton, altså ikke bare en faktor som angitt i Liebigs minimumslov.  N:P-forholdet er forskjellig i oligotroft næringsfattig havvann, sammenlignet med eutroft havvann. 

Tilbake til hovedside

Publisert 10. jan. 2019 11:35 - Sist endret 21. aug. 2020 10:38