Resiprok altruisme

Resiprok altruisme (gjensidig altruisme) er en hypotese om evolusjon av samarbeid introdusert av Robert Trivers i 1971 som sier at en altruistisk handling blir gjengjeldt. Et individ hjelper et annet individ, men hjelpen har kostnader der og da, for eksempel fare for eget liv. Men på sikt har atferden en fordel. Hjelper jeg deg nå så hjelper du meg ved en annen anledning. Omkostningen ved å hjelpe er mindre enn seinere nytte.  Den som hjelper får økt status, og gavmildhet er lønnsomt. Utveksling av gaver er inngåelse av en gjensidig avhengighetskontrakt. Gaven er ikke gitt av generøsitet, men som evolusjon av samarbeid.

En person som holder på å drukne i en stri elv blir observert av en som kan redde vedkommende, men utsetter samtidig seg selv for fare og risiko. De er ikke i familie så genotypen har ingen betydning i å redde egne gener, i så måte er det ingen grunn til å utsette seg for fare. Imidlertid ved å forsøke å redde vedkommende vil begge ha en fordel. For livredderen er det en investering i fremtiden, hvor den som ble reddet kanskje kan gjengjelde handlingen en gang i fremtiden.

Gaver er sosial kontrakt og utveksle gaver er et ritual. Gaver gitt og mottatt for å markere gjensidig samhold innen en familie blant venner eller kjærester.

Tidligere ga brudgommen en «morgengave» etter bryllupsnatten som et kjærlighetssymbol. Noen edderkopper, skorpionfluer, sommerfugler og fugler utveksler en nuptialgave (l. nuptiae – bryllup) til partneren som en del av en kopulerings- og reproduksjonsstrategi. Frierimating som en atferd.  Spermatophylax (gr. sperma – frø; phylax - beskytter) hos hanngresshopper. Det finnes evolusjonsmodeller for matdeling. Skam og skyldfølelse hindrer juks. Det er lett å gjennomskue unnasluntrere som kan rødme, bli flaue, og svette. Mennesker liker rettskaffenhet, tåler lite urettferdighet, løgn og uærlighet.

I «Fangens dilemma» i spillteori er det konflikt mellom egeninteresse og fellesinteresse. Egoisme versus samarbeide. Selvisk versus fornuft. To kriminelle blir arrestert, men påtalemyndighetene mangler bevis og begge kan få mindre straff hvis det ikke blir framskaffet bevis. De to fanger avhøres hver for seg. Hver blir tilbudt redusert straff hvis vedkommende er villig til å vitne mot den andre og selv slippe fri. Begge har størst fordel av å tyste på den andre. Det ingen grunn til å samarbeide ved første gangs spilling, men hvis spillet gjentas flere ganger stiller saken seg annerledes hvor det er mulig å tilpasse atferden slik at begge tjenr på den.

Den amerikanske statsviteren Robert Axelrod (f.1943) ønsket å studere evolusjonen av samarbeid (The evolution of cooperation)  i sikring av territorium, matsøk, matsanking spising og parring. Han utlyste en liten konkurranse om lage et dataprogram som kunne simulere og modellere sosial interaksjon og iterasjon av fangenes dilemma. 

 Anatol Rapoport (1911-2007) viste i et dataprogram med bare noen få programlinjer Tit-for-tat (noe for noe, like for like, likt for likt) at begge kan ha fordel ved å samarbeide. Spillet starter med samarbeid med motspilleren, og fortsetter å gjøre akkurat som motspilleren gjør. Starter med å være snill og væregjensidig generøse. Spillet premierer samarbeid og straffer egoisme. Samarbeid blir møtt med samarbeid.

Eksempler hvor terner også forsvarer naboparets reir. Nøtteskrike som gir advarsel til andre fugler om en predator.

 «Hvis du ikke går i andres begravelse, så kommer de heller ikke i din».

Trivers RL: The Evolution of Reciprocal Altruism. The Quarterly Review of Biology. 46 (1) (1971)35–57, doi:10.1086/406755.

Tilbake til hovedside

Publisert 25. jan. 2022 16:49 - Sist endret 27. jan. 2022 16:54