Rotsonen danner et komplekst næringsnett mellom planter og mikroorganismer (bakterier, sopp, virus, eggsporesopp, nematoder) som lever på av av stoffer som skilles ut fra planterøtter, bestående av sukker, polysakkarider, aminosyrer, alifatiske og aroamtiske syrer, vitaminer, fenoler, flavenoider og terpener. Rothetta som dekker det rotapikale meristemet skiller ut et karbohydratslim som smører rotspissen i veksten på sin vei gjennom jorda, og gir grunnlag for en mikrofauna. Planterøttene lever i mutualisme med sopp, endomykorrhiza (arbuskulær mykorrhiza) og ektomykorrhiza som øker opptaket av uorganisk fosfat og annen mineralnæring i røttene. Mykorrhiza øker toleransen for tørke og patogene sopp og stimulerer rotvekst. Soppen utveksler næring og får karbonforbindelser fra fotosyntesen i planten i bytte mot mineralnæring, en toveisfordel. Nitrogenfikserende aktinobakterier i slekten Frankia på røtter av or (Alnus sp.), og nitrogenfikserende Rhizobia på røtter i arter fra erteblomstfamilien (Fabaceae).
Rhizosfære
Rhizosfære (gr. rhiza - rot; sphaira - kule, klode) - Område av jordsmonnnet som er under påvirkning av planterøtter og hvor det er aktiv vekst av mikroorganismer som skyldes planterøttene. Rotslim (mucigel) er polysakkarider og andre stoffer som skilles ut fra rotcellene og fungerer som karbonkilde for bakterier.
Publisert 4. feb. 2011 10:47
- Sist endret 4. juli 2023 20:11