Den japanske molekylærbiologen Masayasu Nomura (1927-2011) viste at ribosomer består av ribonukleinsyre (RNA) og protein. Globulære proteiner dekker overflaten av ribosomene og noen strukturelle proteiner går inn i ribosomet. Folding og struktur i ribosomalt RNA (rRNA) er likt hos organismene. Ribosomer kan også virke som et enzym, et ribozym. Ribosomene er nødvendig bestanddel i proteinsyntesen. Hos bakterier er innholdet av ribosomer i cellene korrelert med vekstraten.
Den amerikanske biokjemikerenThomas A Steitz (1940-2018), den israelske krystallografen Ada E Yonath og den indisk-amerikanske biokjemikeren Venkatraman Ramakrishnan fikk nobelprisen i kjemi i 2009 for «studier av struktur og funksjon hos ribosomer».
Prokaryot ribosom
Prokaryotene har 70S ribosomer (ribonukleinprotein) bestående av liten 30S (med 16S RNA subenhet bundet til 21 proteiner) og stor 50S (med 23S RNA subenhet og 5S RNA subenhet bundet til 34 proteiner, i alt 2.5 MDa).
S står for Svedberg-enhet (Theodor Svedberg, Nobelpris i kjemi 1926) for sedimentering ved ultrasentrifugering. Subenhetene har sine egne Svedberg-enheter, hvor både form, masse og tetthet påvirker antall Svedberg-enheter, som ikke kan summeres direkte.
Plastideribosom
Plastidene har 70S ribosomer i et ribonukleoproteinkompleks som ligner prokaryotenes satt sammen av 30S (16S rRNA) og 50S (23S, 5S og 4.5S rRNA) sammen med ca. 75 forskjellige proteiner. Ribosomene hos kloroplaster og mitokondier er enklere i struktur enn det man finner hos bakterier.
Mitokondrieribosom
Mitokondriene hos planter har 77-78S ribosomer med 24-26S og 5S i den store subenheten og 18S rRNA i den lille. Selv om mitokondrieribosomene er noe større er sekvensen mest lik prokaryotenes rRNA.
Eukaryot ribosom
Eukaryotene har 80S ribosomer i cytosol satt sammen av 40S (18S rRNA) og 60S (28S og 5.8S rRNA) med tandemrepeterte sekvenser og ca. 49+33 forskjellige proteiner, størrelse i alt 4.2 MDa.