Skarphetsområde i øyet på menneske er konsentrert i midten av den gule flekken i netthinnen, kalt makula, og i midten av denne er område kalt fovea centralis. Fovea er et lite område med synsfelt vinkel 1-2o ekstremt tettpakket med synsceller, tapper for fargesyn og skarphet. Stavene, synscellene for nattsyn er plassert mer i periferien rundt makula. Ved å bevege øynene fram og tilbake kan skarphetsområde flytte seg rundt i synsfeltet og skarpstille de forskjellige delene av objektet som observeres og som bevisstheten tolker. Sakkade kan dekke et synsområde med vinkel 25o.
Den franske øyelegen, oftalomologen Louis Émile Javal (1839-1907) beskrev øyebevegelser under lesing av tekst og viste at øynene beveger seg ikke kontinuerlig og glatt langs bokstavlinjen, men lager sakkade. Leser tekst i form av ordbilder som vi setter sammen og bruker mønstergjenkjenning. Øyets sveip over siden kan forberede hjernen på de neste ordbildene som kommer fra tekstlinjen. Javal laget et instrument brukt til å spore øyebevegelsene til hva man stirrer på.
Muskelnevroner som deltar i sakkade blir syrt av det frontale øyefeltet i frontal korteks (Brodmmans område 8) og superior colliculus som ligger over midthjernen.
Amplituden til sakkaden er vinkelavstanden øyet forflytter seg. Til forskjell fra hvor øynene holdes fast og varig mot et bestemt punkt.
Typer sakkade
Synsstyrt sakkade hvor øyebevelsen sveiper over et spesielt stimulus og objekt hjernen har valgt ut via synssansen. Ser spesielt etter kanter, hjørner, grensesjikt og eventuelle farger
Rreflekssakkade og sveipesakkade som er styrt av reflekser.
Antisakkade hvor synet vendes vekk fra et objekt hvor man ikke liker synsinntrykket og orker ikke se på det.
Hukommelsesstyrt sakkade hvor øynene leter etter tidligere kjente objekter lagret som bilder i hukommelsen.
Sekvenssakkade og prediktiv sakkade hvor øynene beveger seg etter et forutsigbart romlig- og tidsavhengig mønster. For eksempel sekvenssakkade brukt til å skanne kroppen til et mulig attraktivt seksualobjekt av motsatt kjønn. Øyebevegelsene sveiper raskt over ansiktet (øyne, nese munn), via brystregion flytter blikket seg raskt ned til midje hofter, rumpe og lår, sveiper ned mot beina og så tilbake til via hofteregion, bakende tilbake til ansiktet. Det tredimensjonale bildet blir deretter tolket av hjernen.
Litteratur
Wikipedia