Samleatferd hos mennesker
En matforsyning som skal vare og holde seg over vinter eller tørkeperiode både for husdyr og folk var i tidligere tider helt livsnødvendig. Tørking, røyking og fermentering for å bevare maten var sannsynligvis de første preserveringsteknikkene. Seinere kom salting og luting med bruk av trebutter, tønner, binger, leirkar og glass.
Selv om matbutikkene er åpne hele året er det mange som om høsten samler et matlager med bær, frukt, fisk og kjøtt, dypfrosset, syltet, fermentert, røyket, saftet eller saltet. Dette er sannsynligvis rester av den instinktive samler atferden. Grønnsaker lagret i en jordkjeller eller nedgravd i jordkule dekket av halm, for eksempel kålrot. Såkorn og settepoteter ble lagret til neste vekstsesong. Mel i melbinge på stabburet, sammen med saltede spekeskinker og pølser. Iskjæring med issag på isdammer og isblokker dekket av sagflis ble brukt som kjølemetode.
Ved starten av koronaepidemien2020 ble butikkhyllene tømt grunnet hamstring.
Samleobjekter
Samle på objekter i form av frimerker, mynter, glansbilder, servietter, dokker, pins, bilnummer oppskrevet i notisbok med oransjfarget perm, postkort, førsteutgaver, plater, lekebiler, samleserier av bilder som vedlegg i ukeblad.... er/var en vanlig aktivitet og hobby, og det er omtrent ikke den ting som det går an å samle på. Man kan spekulere om denne samlemanien er rester fra en mer grunnleggende samle- og sankeatferd, som man ikke lenger har behov for grunnet butikkene, men som ytrer seg på denne måten. I diagnosenes tidsalder (DSM-5) har samleatferd g samlemani fått diagnosen tvangslidelse. Trøsten er at også beskjedenhet har fått et diagnosenummer. Mulig jeg har fulgt litt dårlig med, men det virker som dagens ungdom ikke driver med objektsamlinger. Skoleherbariet med pressete og tørkete planter har i hvert fall forsvunnet.