Sensoriske sanser
Sensoriske sanser omfatter temperaturregistrering, smertefølelse, berøring, trykk mottatt av kutane reseptorer, samt kroppsbevegelse og kroppsposisjon (propriosjon) mottatt av proprioseptorer. Smerte blir registrert av nociseptorer (l. nocere – skade; capere – ta) i frie nerveender.
Frie nerveender er uspesialiserte nerveceller som ligner dendritter og finnes i epitelvev og bindevev. Berøring blir registrert av mekanoreseptorer i hud, muskler og ledd.
Lett berøring sanses av myelinerte nerveender kalt Meissner korpuskler (l. corposculum – liten kropp; corpus – kropp) omgitt av Scwhannceller. Oppdaget av den tyske anatomen og fysiologen Georg Meissner (1829-1905). Det er taktile korpuskler, Meissners korpuskler i epidermis på fingerspisser i, i lepper og på kjønnsorganer. Papillene på fingerspissene kan avlese punktskrift fra moderat berøring (Brailleskrift, blindeskrift eponym franske Louis Braille (1809-1852)) ved å skille avstand mellom punktforhøyninger.
Vibrasjoner og trykk registreres av løkformete Pacinikorpuskler som er mekanoreseptorer i tilknytning til nerveender. Pacini korpuskeler, (Vater-Pacini korpuskler) er trykksensitive ionekanaler (natriumkanaler) som responderer på trykkendringer og vibrasjoner som gir deformering av lameller fra dypt kutant trykk (subkutant, l. sub – under; cutis – hud, skinn). Navn etter den tyske anatomen Abraham Vater (1684-1751) og italieneren Filippo Pacini (1812-1883). Pacinikorpuskler er større og finnes i mindre antall enn Meissnerkorpuskler.
Strekk i huden mottas av Ruffini endeorganer i dermis (gr. derma – hud, skinn) eller Ruffinikorpuskler er mekanoreseptorer dypere ned i hudlagene. Disse mottar kontinuerlig berøring og trykk, strekk og sammentrykking av huden. Navn etter den italienske histologen Angelo Ruffini (1864-1929).
Tekstur og trykk blir registrert av mekanoreseptorer kalt Merkel disker. Merkelceller (Merkel-Ranvierceller) i basalepidermis og hårfollikler, responderer på svake vibrasjoner 5-15 Hz i basallaget i epidermis i tilknytning til basalmembranen. Finnes også i tilknytning til melkekjertler i bryster hos pattedyr. Merkeldisker, aksoner med flate utvidelser i enden i hårfollikler registrerer lett berøring og bøyning av hår. Navn (eponym, gr. epo – etter; onym - navn) etter den tyske anatomen Friedrich Merkel (1845-1919). og den franske anatomen Louis-Antoine Ranvier (1835-1922).
Kløesignal i huden mottas fra frie nerveender.
Krauses korpuskler i huden, navn etter den tyske anatomen Wilhelm Krause (1833-1910) kjenner man ikke funksjonen til.
Propriosepsjon (l. proprius – ens eget; capere - ta) mottas fra muskelspindler i muskelceller, Golgi seneorgan i leddene, Pacini korpuskler og frie nerveender. Muskelspindler er spesielle muskelfibre i skjelettmusklene som gir signal til hjernen om hvor mye en muskel er strukket. Golgi seneleddorgan, eponym etter italieneren Camillo Golgi (1843-1926), som også har gitt navn til Golgi-apparatet, er fibre i sener som registrerer (proprioseptor) strekning av sener i senefeste mellom muskler og ledd. På denne måten holder hjernen kontroll over alle muskler, sener, ledd og kroppsposisjoner. Hvis du lukker øynene, holder dem lukket en stund, så går det uten vanskelighet å føre en pekefinger til spissen av nesen. Hvis du er ute på glatt is og får en glipp sendes det nervesignaler til muskler og ledd i meget stor hastighet med aksjonspotensialer og åpning og lukking av ionekanaler. De riktige musklene strekkes eller avslappes for å opprette kroppslikevekt og riktig kroppsposisjon slik at du ikke ramler.
Viskerale sanser
Viskerale sanser (l. viscera- tarm) er trykk og smerte som mottas fra alle de indre organene i kroppen. Smerte mottas av nociseptorer i innvollene og trykksignaler mottas av reseptorer av samme type som man har i huden.
Termoreseptorene omfatter varmereseptorer som også registrerer capsaicin, kuldereseptorer som responderer på mentol samt frie nerveender.
Trykk og berøring blir først registrert av trykkfølsomme kationkanaler og deretter oversetter berøringssignalet til aksjonspotensialer langs nervebanene fram til de delene av hjernen som skal motta og behandle signalet. Termoreseptorer (kulde- og varmereseptorer) er kationkanaler som responderer på temperaturforskjeller. Stimulering av en reseptor gir et gradert signal bestemt av membranpotensialet.
Spesialsanser
Spesialsanser er sansereseptorer som deltar i syn (fotoreseptorer i øyne), lukt (kjemoreseptorer i neseslimhinner), hørsel (mekanoreseptorer i det indre øret), smak (smaksreseptorer (kjemoreseptorer. G-proteinkoblet reseptor) i papiller på tunge, samt balanse som respons på tyngekraften (mekanoreseptorer i buegangene i balanseorganet).
Hos fisk og noen akvatiske amfibier i vann er det reoreseptorer (gr. rhein – flyte; l. recipere – motta) i huden som mottar signaler om vannstrømmen. Rheoreseptorer er trykksensitive ionekanaler som finnes i sidelinjeorganet hos fisk.
Adaptering (tipasning)
Flere av sansereseptorene kan adaptere seg til sansesignalet de mottar.
Setter du deg ned på en stol blir berøringen registrert, men så blir kroppen adaptert til berøringen og det er ikke lenger grunn til å sende informasjon mer informasjon til hjernen om dette. Det samme gjelder hvis vifteanlegget på arbeidsplassen gir et kontinuerlig sus, eller lys trafikkstøy eller en foss så skrus lydregistreringen av etter en stundt. Det du merker er endringen. For eksempel når vifteanlegget skrus av på jobben om ettermiddagen når du sitter over vanlig arbeidstid. Det samme gjelder synsinntrykk. Ser du på natur i en skog blir den elektromagnetiske strålingen fra lyset registrert kontinuerlig av fotoreseptorene i øynene, enormt mye informasjon, men etter hvert så og det skjer en adapsjon. Men bevisstheten bråvåkner, oppmerksomheten skjerpes, hvis det skjer det en endring i synsfeltet, noe som rører seg, en fugl som dukker opp e.l.
Fasiske reseptorer tilpasser seg, men kan endre seg raskt slik som Pacinikorpuskler, Merkeldisker og frie nerveender.
Tonikreseptorer sender aksjonsjonspotensialer så lenge som det mottar et stimulus, og det adapteres seint. Eksempler er Ruffini-endeorganer, men også noen Merkeldisker.
Litteratur
Wikipedia