Snøkrystaller og snøflak
Snø er frosne vannmolekyler organisert i sekstallsymmetri. En selvorganisering av vannmolekyler med energi under frysingen danner strukturer med en høyere grad av orden. Snøflak er et generelt begrep som kan være snøkrystaller, men egentlig alt som faller ned fra skyer om vinteren med kuldegrader. Hudrevis og tusenvis av snøkrystaller kan kollidere og klebe seg sammen når de faller ned i snøværet.
Snø er frosne vanndråper som i starten danner de en liten heksagonal flate som greiner seg ut i seks hjørner etter hvert som snøkrystallen blir større Gjennom en sky kan både temperatur og fuktighet variere og påvirker formen og hvordan snøkrystallene vokser Alle de seks armene på snøkrystallene med sidegreiner vokser like mye og får same form, men de seks armene med utvekster vokser uavhengig av hverandre. To snøkrystaller blir aldri helt like.
I starten kan et heksagonalt prisme ha en basal fasett og på siden seks prismefasetter som kan være lange tynne flater eller kan ha form som en kort skriveblyant. Prismene kan også være så små at de knapt kan sees med det blotte øyet. Variasjonen er stor: Stjerneformete plater, tynne plater med brede armer stjernelignende form, plater bestående av seks sektorer med plater elle stjerneformete dendritter (tre lignende) med greiner og størrelse 2-4 mm i diameter. Andre former er bregnelignende stjerneformete dendritter med sidegreiner som minner om bregneblad, h hule kolonner, doble plater eller trekantede krystall er. Rimete krystaller dekket av et tynt lag med rim.
Den internasjonale kommisjon for snø og is laget i1951 klassifiseringssystem for snø. Nakayas klaasifisering med navn etter den japanske fysikeren Ukichiro Nakaya deler snøfnugg inn i 41 morfologiske klasser. Magono og Lee in laget i 1966 et meteorologisk system for 80 forskjellige snø- og iskrystaller.
Kunstsnø i skibakker og skianlegg en blanding av kaldt vann og trykkluft gjennom dyser , vannet danner små dråper og blir avkjølt når trykket synker og får dem til å fryse til is. Kan også være tilsatt iskjernedannere for å kunne lage snø ved høyere temperatur.
Snø tatt av vinden kan samlet i store snøfonner. Gjennom en vinter med skifte mellom mildvær og frost og store snøfall kan det i snøen dannes forskjellige sjikt som har forskjellige egenskaper. Noen av lagene virker som glidelag og kan gi farlige snøras i skråninger. Skare bestående av et frossent lag med snø og både dyr og mennesker kan lett forflytte seg på et skarelag. Snøfattige vintre kan tælen gå dypt. Naturen dekket av et mykt teppe av snø har en lyddempende effekt.
Hardpakket snø sammen med fuktighet etterfulgt av kuldegrader blir omdannet til hard is, stålis eller hålkeføre På isbreer, i den rad disse etter hvert vil finnes, omdannes vinterens snøfall etter med tiden til is.
Snø og dyreliv
Snø isolerer mot lav temperatur og vind. Orrfugl og ryper kan vintertid grave seg ned i en grop med løssnø og bli nedsnødd, kalt «gå i dokk». Pels og fjær tilpasset vinterhalvåret. I dyp løssnø har rådyr, hjort og elg med lange tynne bein vanskeligheter med å bevege seg og synker ned i snøen, mens andrevinteraktive firbeinte dyr. hare, gaupe, jerv, ulv, rev har bredere hårbelagte poter som gjør at de forflytter seg lett på ikke synker ned i løssnø.
Snø danner et isolerende og beskyttende lag hvor smågnagere (mus og lemen) lever i luftrommet mellom snølag og bakke som kan lage ganger i grasmarka hvor de lever gjennom vinteren. Noen spiser bark av unge frukttrær. Jordprølser blir gravd ut av vånd (Arvicola amphibius). Gnagere kan i gravegangene bli jaktet på av snømus (Mustela nivalis) eller røyskatt (Mustela erminea). Ugler og rev kan ut fra lyd identifisere og jakte på smågnagere som befinner seg under snøen.
Sporavtrykk i snø har karakteristisk form kan blir brukt til å identifisere hare, ekorn, hjortedyr, stagnere, fugler, røyskatt, mår rødrev, jerv og ulv. Planteetere må spise kvist, knopper og skudd og etterlater seg spisespor Dyreliv om vinteren.
Snø og planteliv
Snø danner et isolerende lag for planter som overvintrer.Lyng utsatt for temperaturer under 20oC kan gi frostskader og tørkeskader. Snøleier på fjellet tiner seint og danner egne snøleiesamfunn. Tung og våt snø kan gi toppbrekk av greiner og toppskudd på gran og furu. Snøen kan bøye ned stammene av unge løvtrær slik at de blir stående som portaler.
Snø og infrastruktur
Veier og skinnegående trafikk, flyplasser er stedet hvor snøen må fjernes for å effektivisere ferdsel. Veisalting for å tine snøen, men gir store korrosjonsproblemer i armeringsjern og metaller i biler og sykler.
Snø og reakreasjon
Ski (langrenn, slalåm, telemark) eller snøbrett.
Brevkort fra 1907 viser at også kvinner gikk på ski.
Aking på kjelke (rattkjelke) eller akebrett.
Kvinne med kreativ balanseaking på kjelke. Brevkort fra 1914.
Sparkstøtting på snølagte veier hvor det ikke er strødd med grus.
Legge seg ned i snøen og bevege armer og bein ut og inn mot kroppen og lage et mønster i snøen i form av en «engel».
Bygge snømann ved å trille kram snø
Lage snøballer av kram snø, bygge snøborg og kaste snøballer på hverandre.
Bygge snølykt ved å ha et tent stearinlys omgitt av et byggverk av snøballer laget fra kram snø.
Base i snøen.
Grave snøhule.
Hoppe på ski i en skibakke.
Natur og kultur
Alt går litt langsommere her på jorden når himmelen faller ned, når hele himmelen faller ned..Anne Grete Prøys.
Frøken Smillas fornemmelse for snø (1992) er en kriminalroman av Peter Høeg.
Snømannen (2007) er en kriminalroman av Jo Nesbø m politiførstebetjent Harry Hole.
Den avskyelige snømannen, kalt yeti eller migo, er et mytisk vesen somifølge legenden lever i Himalayafjellene. Også som en film fra 2019.
Litteratur
Wikipedia