Søvn
Det er to hovedtyper søvn hos mennesker. REM-søvn, rytmisk øyebevegelsesøvn («rapid eye movement») med varighet ca. 1.5 timer og som skifter mellom forskjellige typer ikke-REM søvn (kkke raske øyebevegelsesøvn) REM-søvn har lav amplitude men høy frekvens registrert med elektroencefalografi (EEG) som måler elektriske signaler og aktivitet i hjernebarken. Lokalt feltpotensial (LFP) er det elektriske intracellulære potensialet i hjernebark (cortex) og dypere hjernestrukturer som hippokampus målt med et array med elektroder. Feltpotensialet blir laget av elektriske strømmer i synapser og ladninger nevroner og gliaceller og i pyramidale nevroner.Elektroencefalogram (EEG) måler potensialet på overflaten av skaller registrert med mikroelektroder. Både EEG og LFP viser like oscillasjoner under søvn og våken tilstand.
Sakte bølgesøvn («slow wave sleep») er en dyp søvn har store amplityder og lav frekvens i EEG-oscillasjonene. Tidlig søvnfase mye ikke-REM-søvn. Sakte bølgesøvn utgjør størstedelen av startsøvnen i en 8-timers søvnfase. Den siste halvdelen og sein søvnfase har mer REM-søvn. De fleste drømmer er koblet til REM-søvn, men finnes også under ikke-REM-søvn. Innholdet i drømmene varierer. Mye episodiske hendelser forekommer i drømmene i tidlig ikke-REM. Drømmen kan inneholde fragmenter fra virkeligheten, episodisk med steder og personer. Illusjon av å se ting skjer via avfyring av nevroner i synscortex. Typer drømmer endrer seg gjennom natten.
Forskjellig grad av bevissthet gir forskjellig hjerneaktivitet. Elektroder festet til hode kan via måleinstrumenter registrere hjerneaktivitet i form av samtidige aksjonspotensialer fra store grupper av nerveceller i hjernen. EEG viser et bølgemønster, hjernebølger, som mål på elektrisk aktivitet. Hjernebølgene har forskjellig frekvens (hvor ofte de forekommer) og amplitude (størrelsen på utslagene). De deles i alfa (α)-, beta (β)-, theta (θ)- og delta (δ)-bølger. Hjernebølger av alfa-typen er når man er våken, sitter stille med lukkete øyne. Beta-bølger har høyer frekvens enn alfa-bølgene, med flere avfyringer av aksjonspotensialer per tidsenhet og viser en våken hjerne i aktivt arbeid. I dyp søvn er det deltabølger med lav frekvens og stor amplitude som i sakte bølgesøvn.
I syklus mellom søvn og våken tilstand er det nevrokjemi som involverer monoaminerge, kolinerge og GABA (gamma-aminosmøresyre) nevrotransmittorer i samvirke med locus ceruleus i pons i hjernesstammen som lager noradrenalin.
Ved vanlig søvn lukkes begge øynene. Fugler kan ha assymmetrisk langsom bølgesøvn koblet til bare den ene hjernehalvdelen, mens den andre er i våken tilstand, med ett øye lukket og det andre åpent. Noe tilsvarende finnes hos hval som migrerer over lange havområder. Ensidig langsom bølgesøvn i den ene hjernehalvdelen er en tilpasning til predasjon og migrasjonstrekk over store avstander. Dyr som skal sove er utsatt for predatorer og gjemmer seg derfor i soveperioden.
Ekte og uekte vintersøvn hos dyr om vinteren.
Drømmer
Hvorfor vi drømmer er et ubesvart spørsmål. Noen drømmer har struktur, mønster og handling vist som en slags film hvor man selv kan være en av deltakerne. Filmen kan spilles på høy hastighet. Bilder av personer som man ikke har sett på årevis kan plutselig sees. Drøm omsetter og tolker hukommelsesbilder emosjoner, dype ønsker, gir trening i kreativ tenking, problemløsing og handtering av farer.
Sigmund Freud (1856-1939) i Die Traumdeuting (1900) (Drømmetyding) om drømmetolking som kunnskapsvei inn til underbevisstheten, drømmer som gjennomføring av underbevisste ønsker koblet til erfaringer de foregående dager.
Både Gustav Jung (1871-1961) og Freud mente at ubevisstheten og drømmene har røtter dypt ned i evolusjonshistorien. Mens Freud skuet bakover og om tidligere hendelser i drømmene mente Jung at drømmene var fremtidsskuende og representerte ønsker, en form for «ønskedrømmer» som deltar i utvikling av personligheten. «Dagdrømme» er en lignende halvvåken tilstand på grensen mellom bevisst og ubevisst og som ikke er koblet til nattesøvn. Ønskedrømmer om at noe skal skje.
Sigmund Freud mente at drømmer er forbudte tanker og ønsker. Fryktstimulering og virtuell virkelighet kan være forberedelse til truende situasjoner. Drømmer påvirker humøret dagen etter. Noen REM-drømmer kan ha et absurd og uvirkelig innhold, helt atskilt fra tid og rom. Du kan forholde deg til helt ukjente personer som du aldri har møtt. Andre familiemedlemmer, flere av dem døde kan vise seg, men de sier ingenting, bare er der uvirkelige. Fjerne minner fra barndom, ungdom og tidlig voksenliv kan dukke opp. Marerittaktige uhyggelig drømmer (Marerittdrømmer.) får deg til å bråvåkne. Drømmer kan påvirke langtidssinnstilstand. På ens eldre dager kan det dukke opp drømmer om ungdomskjærester.Hyggelig drømmer kan være koblet til god lukt registrert i luktcortex.
Høneblund
Høneblund er en kort søvn opptil et kvarter som lager et avbrudd eller søvndupp i i den dagvåkne perioden, blant annet mens man sitter i en kontorstol eller foran TV-apparatet. Navnet henspiller på høner som lukker det ene øyet og ser ut som de halvsover, for kort tid etter å åpne øyet. Også kalt på engelsk power nap. Blir høneblunden tatt for seint på dagen kan den forstyrre den vanlige nattesøvnen. Mest trist er det å besøke et gamlehjem på dagtid og se alle de eldre som sitter sunket sammen og dupper og tar høneblund. Bruker man sovetabletter har disse lang sløvende effekt og man blir døsig og har redusert oppmerksomhet på dagtid.
Personlig hjernekino
Ved tilfeldige tidspunkt om natten når man sover setter hjernen opp fargefilmer uten lyd. Handlingen kan være totalt meningsløs og absurd, andre ganger har den meningsfull og kan være svært spennende, noen ganger pirrende og det er dumt at filmen får brå slutt og man våkner. Man ville gjerne at den skulle ha vart lenger Lokaliteten for nattens film kan være steder man var ofte i barndommen eller ungdommen eller totalt ukjente steder. Personer som man kjente for mange år siden opptrer svært virkelighetstro, andre i persongalleriet har man aldri har møtt eller sett. Noen ganger kjøres filmen med stor hastighet, det vil si mye handling på kort tid. Hvis man skal huske hva hjernekinofilmen handlet om må man gripe den i sluttscenene og trekke den fram i bevisstheten, hvis ikke er den borte.
Sovestillinger
Søvn har en fundamental betydning for reparasjon og restituering av hjerne, skjelett-, immun-, muskel- nerve- og blodåresystem. God søvn er viktig for humør, helse og livskvalitet.
De fleste tilpasser seg en favoritt sovestilling og under innsoving roterer og vender seg for å finne denne. Det er omdiskutert om det er best å ligge på siden eller ryggen. Man kunne gjette på at den fysiologisk foretrukne sovestillingen er å ligge på høyre side med utstrakt kropp og med et bein bøyd for kroppsstabilisering, et «stabilt sideleie», utstrakt ryggsøyle, altså ikke i «fosterstilling». Man kan tenke seg at å ligge på venstre side er mindre gunstig siden det gir et press på hjerteregionen. Best er pusting gjennom nesen for å fukte og rense luften man puster inn, noe som hindrer uttørring av munnhulen og reduserer snorking. Ligge på magen gir kan gi dårlig luftsirkulasjon rundt munn og nese og gi høye konsentrasjoner av CO2 i innpustluften. og kan muligens være med å indusere dykkerefleks med pustestopp. Småbarn skal sove på ryggen, ikke på magen. De skal heller ikke sove på siden da de kan tippe over på magen Tidligere var det vanlig å la nyfødte ligg på magen, men tilfeller ble koblet til «krybbedød», skikken ble endret og de ligger nå på ryggen.
Kronotyper A-mennesker og B-mennesker tilpasset forskjellig døgnrytme.
Faste rutiner med våken-søvn rytme med samme leggetid hver dag er en forutsetning for god nattesøvn. Ungdom trenger 8-9 timer søvn hver natt. Koffein er et alkaloid i kaffe og «energidrikk» som holder deg våken og det tar flere timer før det blir brutt ned i kroppen. Roe kropp og sin og dempe lyset om kvelden, tenke på minst mulig og si til deg selv: det skal jeg tenke på i morgen. Underbevisstheten er i full sving under nattesøvnen og kan ha løst problemer for deg.
Man fødes i en seng på en fast madrass med ymse innhold, befinner seg i en seng minst 7-8 timer i døgnet gjennom hele livet og dør vanligvis i en seng. I sengen blir nytt liv også til.
Dårlig nattesøvn gir redusert oppmerksomhet og man inngår oftere i ulykker. Søvnmangel gir dårligere humør og langtidseffekter av dårlig søvn kan medvirke i mer flere typer sykdomstilstander. Det glymfatiske system er aktivt i søvnperioden.
Natur og Kultur
Drømmetydning» var en gammel geskjeft og beskrevet helt tilbake fra Gilgamesj via Sigmund Freud og Gustav Jung. i I middelalderballaden eller stevet Draumkvedet beskrives Olav Åsteson i transcendental dyp søvn (svevn) fra julaften til trettendagen.
Fra Håvamål
Uklok mann
ligger alltid våken
og tenker på mange ting;
da er han trøtt
når dagen kommer,
alt er i ulag som før.
Håvamål (23)
Den sicilianske operakomponisten Vincenzo Bellini: Sonnambula (Søvngjengersken) en opera (1831).
Litteratur
Wikipedia