Stiklinger

Avleggere. Planteskudd, greiner med blad, eller blad  brukt til vegetativ formering av planter, såkalt stiklingsformering. Mye anvendt i formering av stueplanter, prydplanter, hageplanter og bærbusker.

Planteskudd bestående av stengel og  2-5 blad kuttes av en plante. Stilingen settes lyset i vann eller fuktig jord, men ikke i direkte sollys som gir uttørking. Bladene må ikke komme ned i vannet, bare stengelen. Polar transport av plantehormonet auxin (indol-3-addiksyre)  seg opp i snittflaten og induserer dannelse av adventivrøtter. Planteceller er totipotente, det vil si at de kan gjendanne en hel plante. Hvor raskt og lett stiklingene danner adventivrøtter ved snittflaten avhenger av planteart. Hos planteslekter som begonia og Streptocarpus kan man anvende bladstiklinger hvor hovedledningsstrengen i bladet kløyves på langs og settes ned i jorden. Etter hvert vil det bli dannet nye småplanter.  

Vegettiv formering av Begonia

Vegetativ formering av begonia ved å legge et blad på fuktig jord, lage kutt i hovedledningsstrengene og feste bladet godt til jorden. Settes lyst, men ikke i sol, og må holdes fuktig. 

Etter at det har blitt dannet røtter settes stiklingene i fuktig jord, gjerne dekket av en gjennomsiktig plastpose inntil stiklingen klarer seg selv.  Stilkroser og andre arter som er vanskelig å stiklingsformere kan snittflaten dyppes i et rotingspulver med et syntetisk auxin, for eksempel indolsmøresyre.  Man kan også lage stiklinger fra busker. En måte å gjøre det på er å la en del av ei sidegrein bli gravd ned i jord.

Tilbake til hovedside

Publisert 9. des. 2021 06:30 - Sist endret 9. des. 2021 06:30