Straffeatferd

Straffeatferd er å ilegge en straff for å markere en type atferd er uønsket. Straffen skal gi et signal til utøveren og resten av flokken eller samfunnet at dette er en uakseptabel oppførsel og væremåte.  Den som straffer gir et signal om at den uønskede handlingen ikke må gjenta seg.  Staffen skal resultere i en atferdsendring via operant betinging hvor man lærer av konsekvensene for en gitt type handling. i form straff som en del av en læringsprosess, lære forskjell mellom rett og galt. Straffeatferd hos pattedyr er hvor mordyret stopper atferd hos avkommet ved å bite eller jage vekk. Hvis fjorårskalven hos elgkua ikke vil fjerne seg etter gjentatte oppfordringer kan elgkua slå med forbeina og jage den vekk. Utøvelse av straffeatferd har en evolusjonær basis  utvikling av sosialitet som livsstrategi.

Straffeatferd hos mennesker

Straff er noe individer og samfunnet anvender for å korrigere atferd. Det bør være et samsvar mellom den uønskete handlingen og straffen, dens varighet og styrke. Forskjellige typer kriminalitet har forskjellig straff og lengde gitt via lovverk og sedvane: vold, tyveri, voldtekt, økonomisk kriminalitet, spionvirksomhet, narkotikahandel o.l. Straffemetodene har variert gjennom tidene, avhengig av kultur og den dominerende religion i samfunnet: fengselsstraff (frihetsberøvelse, kakebu), kjeppeslag (spanskrø), piskeslag, dødsstraff (steining, henging (galge), elektrisk stol, giftsprøyte halshogging, brennes på bål), avkapping av legemsdeler,  spissrotgang, gapestokk, ri «tremærra» (treheststraff) eller  bøter (pengestaff). Rangeleire og arbeidsleire er straffemetoder anvendt i Russland og Kina.

Straffesystemet virker dessverre slik: Fattige forblir fattige og de rike blir ennå rikere.

Atferd som ikke er god kotyme og blir «uglesett» kan resultere i utfrysing o forvisning fra flokken.Ilegge straff kan i flere tilfeller være en dårlig strategi, hvor man stedet bør anvende en positiv stimulering og læring ved betinging. Fysisk avstraffelse av barn er ikke lov.Psykisk straff. Borgervern.

Lovdata

Lovdata er en stiftelse etablert i 1981, betalt av norske skattebetalere, og som hindrer norske borgere avansert innsyn i Norges lover, lovforarbeider, rettspraksis og  Norsk Lovtidend. Det er et eget betalingssystem for å få adgang til avanserte søkemetoder all lovinformasjon beregnet for et laugsvesenet bestående advokater, jurister og dommere med støtte fra Justisdepartementet.  Et av resultatene er at saksomkostningene til advokathjelp er hinsides all fornuft og moral. At noen skulle kunne ta i bruk AI for å få rask oversikt over et juridisk sakskompleks kan man bare glemme. Lauget bestemmer, ingen skal «få titte dem i kortene».   Argumentet om personvernhensyn holder ikke, slik informasjon kunne lett ha blitt anonymisert ved bruk av AI.   

Saksomkostninger

Oslo tingrett januar 2024:Naturvernforbundet og Natur og Ungdom  i saken om gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden, dømt til å betale 1.4 millioner kroner for statens saksomkostninger.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 6. mars 2024 11:10 - Sist endret 6. mars 2024 11:31