Hoggtenner hos slanger. Støttenner hos elefantdyr. Fortenner (incisivi, l. incidere – kutte). Hjørnetenner mellom fortenner og forjeksler. Forjeksler (premolarer) følger rett etter hjørnetennene. Jekslene (molarer, l. molares; mola- møllestein) er de bakre kinntennene
Invertebratene har ikke tenner, men kan ha tannlignende utvekster. Krepsdyr kan knuse maten før den spises, og blekksprut kan ha nebbformete kjever. Insekter kan ha bitende og stikkende munndeler. Snegler har skrapetenner. Slanger har modifiserte tenner utformet til gifttenner. Gifttennene kan være hule eller slangegiften kan gå langs en fure på gifttannen. Slangene svelger byttet og underkjeven er løst festet til skallen i et elastisk bånd. Fugler mangler tenner, men har istedet nebb som kan ha sagtannete kanter eller et spisst kroket overnebb. Tenner har spesiell utforming tilpasset hovedmatkilden til dyret. Fisk, amfibier og krypdyr har enkle spisse tenner som har hovedfunksjon å kunne holde fast bytte inntil det blir svelget. Bardehval, maurslukere og kloakkdyr mangler tenner. Tannhvaler som er avhengig av å holde fast bytte kan ha flere tenner. Pattedyrtenner er spesialisert til matkilden.
Tennene sitter i tannhuler i underkjeven og langs kanten av mellomkjevebein og overkjevebein.
Tennene deles i:
1) Fortenner (incisiver) (I,l. incisus - kutte), meiselformete til biting og klipping.
2) Hjørnetenner (caninus) (C, l. caninus - hund), spisse til gjennomboring.
3) Kinntenner (jeksler/molarer). Deles i Premolarer (P) til skjæring og Molarer (M) til knusing.
Antall tenner av forskjellig type angis som en tannformel hvor det mest primitive er 3 1 4 3 (I,C,P,M) i hver kjevehalvdel. Herbivore dyr kan mangle hjørnetenner.
Hos mennesket er det endelige tannsettet 32 tenner med tannformel 2 1 2 3 (i hver kjevehalvdel 2 fortenner, 1 hjørnetann, og 2+3 kinntenner). Visdomstannen er den innerste molaren, og deretter følger tolvårsjeksel og seksårsjeksel. Mennesket har to sett med tenner: melketenner som kommer først, og deretter varige tenner. Alle tennene unntatt molarene felles en gang.Ved fellingen av melketennene løses roten opp av osteoklaster. Substansen i tennene er ytterst en hard emalje. Innenfor emaljen er det tannbein (dentin) og innenfor dette et rom med bløtt beinvev (sement), nerver, blod- og lymfekar.
Tannen har en tannkrone inne i munnen og en smalere rot som sitter festet i tannhulen i kjevebeinet. I rotspissen er det et lite hull hvor det går nerver og blodkar inn i tannen. Inne i tannen er det en pulpahula med tannpulpa bestående av nervevev, blodårer og bindevev. Det er smertefullt når tannlegeboret kommer i kontakt med nervevev i tennene.
Tannhalsen er overgangen mellom krone og rot og er dekket av tannkjøtt (gingiva).
Når munnen lukkes hos pattedyrene møtes kronene på kinntennenes tyggeflater, mens de går inn i hverandre hos krypdyrene. Tennene er foldet med emaljeriller hos dyr som lever av plantekost, og hjørnetennene er redusert. Tennene hos herbivore er tilpasset å kutte og knuse plantemateriale. Gnagere har fortenner som sliper seg selv og vokser gjennom hele livet. Støttenner hos elefanter er omdannete øvre fortenner som brukes til forsvar og til å rote i jorda.
Emaljen slites på tyggeflaten og blottlegger dentin, og i ekstreme tilfeller slites hele kronen vekk.
Noen tenner mangler rot og vokser gjennom hele livet f.eks. fortenner hos gnagere og støttenner hos elefant. Et totalt tannsett har i hver kjevehalvdel opp og nede 3 fortenner, 1 hjørnetann og 7 kinntenner. De 4 første kinntenner kalles premolarer (forkinntenner) og de 3 bakerste kalles molarer (bakkinntenner). Bare gris og muldvarp har fullstendig tannsett med totalt 44 tenner. Melketannsettet består av 8 tenner i hver kjevehalvdel: 3 fortenner, 1 hjørnetann og 4 kinntenner. I kinntannrekken skjer reduksjonen først eller sist i rekken. Fortenner er meiselformet, hjørnetennene kjegleformet. Kinntennene har flere røtter og har en tannflate som er sagtakket, knudret eller foldet.
Bakterier som lever ved tannhalsen kan gi tannkjøttbetennelse slik at tennenes festeapparat (periodontium) ødelegges, tennene løsner og faller ut (periodontitt). Sur fruktdrikk og sur leskedrikk e.g. cola løser opp apatitten i tennene og kan gi syreskader på tennene. Fluoroapatitt er noe mer motstandsdyktig mot nedbrytning, en grunn til fluoridskylling (F-) av tennene, fluortannkrem, eller eventuelt fluoridtabletter. I tillegg vil sukker være næring for bakteriefloraen i munnen, gir bakteriebelegg på tennene (plakk), og syrer fra bakterienes metabolisme løser opp tannemaljen og gir hull. Hull i tennene plomberes med amalgam (legering av sølv og kvikksølv), gull eller polymerisert plastmateriale.
Upartåete hovdyr har fortenner i overkjeven. Vanligvis åpent område i tannrekken (diastema). Gras og bark på løvtrær inneholder kiselkrystaller og kisel (silisiumkrystaller) sliter på tennene hos beitedyr. Hester har en reservekrone på tennene som vokser ut ettersom de slites.
Placentale høyerestående pattedyr har tannskifte med fortenner (incisiver), hjørnetenner (caniner), forjeksler (premolarer, (fremre kinntenner) og jeksler (molarer, bakre kinntenner), med opprinnelig tannformel 3 1 4 3/3 1 4 3 = 44.
Hester har 24 melketenner bestående av 12 fortenner, og 12-14 premolarer Tennene hos hest har kroner og flere reservekroner i kjevebeinet som erstatter det som er slitt vekk. Tenner med slitesterke emaljefoldinger. Tennene kan brukes til aldersbestemmelse «Føle på tennene».
Haredyr: Tannformel er 2 0 3 2/1 0 x x dvs. to framtenner, 3 uekte og 2-3 ekte kinntenner i hver overkjevehalvdel. Hver underkjevehalvdel har en fortann, 0-1 uekte kinntenner og 2-3 ekte kinntenner. Fortennene er helt dekket av emalje. Det er ekstra stifttenner i overkjeven.
Enkelttannete gnagere: Fortenner som vokser kontinuerlig. Tannformel 1 0 x x/ 1 0 x x, med vanligvis 22 tenner. Dvs. i hver overkjevehalvdel 1 knivskarp fortann med åpen rot, 0-2 uekte kinntenner og 2-3 ekte kinntenner. I hver underkjevehalvdel 1 fortann, 0-1 uekte kinntenner og 2-3 ekte kinntenner. Kinntenner har foldete eller knudrete tyggeflater. Fortenner uten emalje på baksiden. Fortennene slipes mot hverandre. Motsatt lagomorfene plasseres overtennene innenfor undertennene. Leppene kan plasseres bak fortennene for å hindre uønsket gnagemateriale inn i munnen.
Rovtenner (carnassialer) er et par ekstra store kinntenner i overkjeven som siste premolarer (forjeksler) og som første jeksler (molarer) underkjeven hos rovdyr. Rovtennene er skarpe og spisse brukes til skjæring og kutting av kjøtt og sener. Hos hjort kan man finne rester av rovtenner i kjeven.
Kultur
«Blod på tann». Blir ivrig og gir ikke slipp på noe. Henspiller på rovdyr som forfølger et byttedyr med tidligere erfaring fra smak på blod.
Teksten er hentet fra dyrefysiologi