Det er bare obligat og fakultative anaerobe mikroorganismer som kan omsette de organiske stoffene i plantematerialet, og siden myra vanligvis er næringsfattig blir det mangel på elektronakseptorer som mikroorganismene kan bruke i stedet for oksygen. Dessuten gir anaerob respirasjon lite energiutbytte for mikroorganismene, og bakterier trives ofte dårlig under sure betingelser. Metanogene bakterier kan bruke hydrogenkarbonat (HCO3-) som elektronakseptor og som er mer tilgjengelig, og torvlaget inneholder derfor metan. Torv i myra er dannet gjennom ofte mer enn tusen år, og inneholder et stort lager med organisk materiale med mye karbon. Hvis myrer grøftes og oksygen kommer i kontakt med torv starter massiv nedbrytning og frigivelse av store mengder CO2 inkludert metan som også er en meget virkningsfull drivhusgass.
Torv og torvindustri
I eldre tider ble det gravd ut blokker med torv fra grøfter i myra ved hjelp av en flat torvspade. Torvblokkene ble satt oppreist mot hverandre til grovtørking før de ble trillet og plassert inn i torvhus, og deretter fraktet til en torvstrøfabrikk. Moderne torvdrift skjer nå maskinelt. Torv holder godt på vann og er mye brukt som tilsetningsstoff i jordblandinger solgt i jordsekker fra hagesentre. Siden myrer er et truet økosystem setter nå forbrukerne krav om å få kjøpt jord uten torvtilsetning. I gartnerindustrien og for hobbydyrkere er torvjord anvendlig siden det holder godt på vann, og det har vist seg å være vanskelig å finne gode miljøvennlige erstatningsstoffer for torv.
Torv har også blitt brukt som brensel (brenntorv). På gårdsbruk med myr i nærheten ble torvstrø brukt i fjøset, stallen, grisebingen eller utedoen. Torvgamme.
Sekker med torv blir brukt til torvtak på hytter.
En annen form for bruk av begrepet torv er det øverste jordlaget på matjorda, omtalt som grastorv, torva.