Trådalgene har samme vekststrategi. De kan vokse på bunnen i grunt næringsrikt, varmt, stillestående vann. Utpå sommeren fanger trådalgemattene opp gasser fra respirasjon og bunnsedimenter og flyter på til vannoverflaten som de kan dekke helt eller delvis som skumaktige matter. Trådalgematter på vannoverflaten inviterer heller ikke til bading i vannet. Trådalgene forbruker oksygen når de dør og råtner, hindrer vekst av andre alger og gir endring i naturtyper og økosystemer. Kraftig trådalgevekst indikerer mye nitrogen og fosfor i vannmassene.
Trådalgene kalt lurv i langs kyst og fjorder vokser og dekker til tareskoger og brunalger langs strender (blæretang, spiraltang, grisetang, sagtang, gjelvtang). De kan også dekke og ødelegge veksten av ålegrasenger. Ålegrasenger har stor biodiversitet, store produsenter av biomasse, lagrer karbon, og beskytter strand mot erosjon.
En trådformet vekstform gir store overflater som er i kontakt med vannet. Få cellelag gir rask diffusjon av karbondioksid /CO2) eller bikarbonat (HCO3-) brukt i fotosyntesen og effektiv opptak av næringssalter fra vannet.
Økt tilførsel av næringssalter via avrenning fra landbruk, slam fra erosjon, utslipp av ikke renset eller dårlig renset kloakk, lekkasje fra kloakkledninger, tømming av kloakk fra hytter og fritidsbåter er en av faktorene som gir økt vekst av lurv i overflatevannet. Oppdrettsanlegg frigir store mengder avføring næringssalter, blant annet ammonium fra omsetning av protein i oppdrettsfòret, og som brer seg langs norskekysten og gir algevekst. Lurv og trådalgevekst (perifyton) som dekker vannoverflaten gir skygge som påvirker algevekst lenger ned i vannsøylen og er en forstyrrelse som kan gi økosystemendringer og regimeskifte og endring i artssammensetning i plante- og dyresamfunn i vannet. Humus og mørkefarget vann fra alger kan også bidra til skygge og redusering av den fotiske sonen. Dette kan gi perifyton i overflatevannet økt opptak av næringssalter og mindre konkurranse fra arter dypere ned i vannmassene.
Tiltak mot vekst av trådalger
Veksten av trådalger er økende og skyldes erosjon og næringsutslipp fra mineralgjødsel, lekkasje fra husdyrgjødsel, ammoniakk fra gjødselkjellere og kloakkslam damper ut i atmosfæren, industriutslipp og dårlig renset kloakkutslipp fra store befolkninger. Plantekost som vi bruker i maten inneholder mye nitrogen og fosfor og disse blir ikke lagret i kroppen, men utskilt med urin og avføring og ved lite rensing havner til slutt i havet. I husholdningene med matlaging, vask og hygieneprodukter slippes det ut mange forskjellige typer stoffer som havner i kloakken. Store mengder nitrogenoksider fra forbrenningsreaksjoner i dieselbiler, båter og flytrafikk blir oksidert til nitrat i atmosfæren og gir nitrogengjødsling fra tørr- og våtavsetninger. Det er vanligvis lite fangstvegetasjon langs vann og sjø som eventuelt kunne ha fanget opp næringsoverskudd. Høstpløying er fremdeles tillatt. Effektiv drenering av landbruksjord gir store erosjonsutslipp av silt med mineralnæring. Kloakkutslipp fra småbåter og skip havner urenset i vannmassene. Havstrømmer flytter næringsstoffene over store avstander.
Forskere fra NIVA (Norsk institutt for vannforskning) beskriver en urovekkende trend i vekst av lurv langs kysten, og indikerer at hvis dette fortsetter i samme omfang kan det resultere i store økosystemendringer med et økologisk vippepunkt.