Trivers forelderinvesteringsteori

Trivers forelderinvesteringsteori for seksuell reproduksjon hos tokjønnete arter sier at det kjønnet som investerer mest i avkom og oppfostring av avkom vil være mer selektiv i valg av parringspartner sammenlignet med det andre kjønnet. Resulterer i kjønnsforskjeller i parringsstrategi. Kjønnet som investerer minst i avkommet og oppfostring vil utvikle et mer intraseksuelt konkurranseinstinkt, og være mer opportunistisk i valg av partner, samt bruke mer energi på parringsinvestering.  

Foreldreinvestering er enhver investering i tid, atferd og ressurser som øker overlevelse hos avkommet og derved reproduktiv suksess, men som ofte skjer på bekostning av foreldrenes mulighet til å investere i alternativt avkom og sin egen overlevelse, således gå på bekostning av eget liv og velferd. Optimal foreldereinvestering er den som er optimal både for forelder og avkom.  Det må være en balanse mellom størrelse og antall avkom og foreldrenes ressursgrunnlag for egen eksistens.

En del av livshistoriestrategien til en art er hvor mye av ressursene som blir investert i avkommet. Ressursinnvestering i forskjellige former. Sikre seg best mulig territoriekvalitet. Forsvare reir og territorium. Skaffe mat. Gi opplæring av avkommet og sørge for forsvar etter at avkommet er klekket eller født. Ved sosial monogami og samarbeidsansvar (toforelderansvar) deler begge foreldre på arbeidsoppgavene. Sosial monogami er mer utbredt hos fugler enn pattedyr.

Yngelpleie er investering i tid og ressurser etter at avkommet har kommet ut av egget eller har blitt født, og som fører til økt sannsynlighet at avkommet overlever og reproduserer Keiserpingviner er et eksempel hvor hannen ofrer egen helse og velvære til fordel for avkommet ved å ruge på eggene gjennom den antarktiske vinteren.

Hos mennesket er det en betydelig investering i yngelpleie, opptil 18 år for et avkom, lenger hvis det er flere. Både mann og kvinne må framvise kvaliteter for å kunne gjennomføre dette.

Fosteret i livmora suger næring fra mora gjennom morakake og i så måte kan fosteret betraktes som en parasitt og det blir en tautrekking om ressurser. I tillegg kommer fosteret med gener fra en fremmed far som moras immunsystem må forholde seg til som et mulig fremmedobjekt. Andre ulemper er at fosteret kan resultere i tilstander som høyt blodtrykk, bekkenløsning, svangerskapsforgiftning, eller svangerskapsdiabetes.

Samarbeid versus konflikt. Fosteret har sine egne gener, men har også halvparten og morens gener som ifølge Hamiltons slektsskapsseleksjon kan gjøre at mora opptrer uselvisk.

Når skal mora slutte å gi ungene brystmelk gjennom pattene ?Amming kan redusere sannsynligheten for å bli gravid på nytt i ammingsperioden, men trekker samtidig på ressurser.

Robert Trivers

Trivers teori foreldreinvestering fra1972 har navn etter den amerikanske evolusjons- og sosiobiologen Robert Ludlow «Bob» Trivers (f. 1943). Trivers utvidet i 1974 teorien til også å gjelde forelder-avkom konflikt hvor mye en forelder investerer av egne ressurser i avkommet og de ulemper det medfører versus avkommets krav. Han er også kjent for Trivers-Willards hypotese om kjønnsratio (fakultativt kjønnsratiobestemmelse  hos pattedyr) fra1973.

En hann som er i god kondisjon etter forelderinvesteringsperioden i avkommet er over forventes å reprodusere seg i større grad et hunnlig søsken i samme situasjon. Derimot vil hunnen reprodusere seg i større grad hvis både hannen og hunnen er i dårlig kondisjon og tilstand etter avsluttet oppfostring av et kull unger. Når ressurstilstanden til hunnen minsker vil en voksen hunnen tendere til å produsere flere hunner enn hanner.

Trivers fikk Crafoordprisen  biovitenskap i 2007.

Litteratur

Trivers RL: The Evolution of Reciprocal Altruism. The Quarterly Review of Biology. 46 (1) (1971)35–57, doi:10.1086/406755.

Trivers RL (1972): Parental investment and sexual selection.  B. Campbell (Ed.) Sexual selection and the descent of man, 1871-1971 (s.136–179). Chicago, Aldine.

Trivers RL & Willar DE: Natural selection of parental ability to vary the sex ratio of offspring. Science. 179 (4068) (1973)90–2, doi:10.1126/science.179.4068.90

Trivers RL: Parent-Offspring Conflict. American Zoologist. 14 (1)(1974) 249–264, doi:10.1093/icb/14.1.249

Tilbake til hovedside

Publisert 12. jan. 2022 11:21 - Sist endret 25. jan. 2022 16:52