Tropiske planter

Tropiske planter - Planter som vokser i fuktig og varmt klima med lite vind og med stor konkurranse om lys, næring og plass. Tropiske planter finnes i tropiske og subtropiske områder med en kort tørkesesong og monsunregn. Interspesifikk konkurranser gir stor biodiversitet. Variasjonen blir stor på grunn av herbivore, insekter og mange plantepatogener Det er et høyt seleksjonspress for å vokse seg høyest mulig for å få optimal tilgang på lys. Tropiske vegetasjonsområder domineres av skog med flest angiospermer og få bartrær. Angiospermene har mer effektiv vanntransport enn bartrærne. I tillegg krever bartrær ofte vindpollinering og blir derfor "tapere" i tette bestander. Pollinering og frøspredning hos tropiske trær og planter skjer ofte med dyr og fugl. Tropiske trær har en slank stamme med tynn bark og en bladverkkrone på toppen. Det er rik forekomst av klatreplanter (lianer), epifytter og urter. Bladene er ovale med dryppspiss. Røttene er overflaterøtter med dype røtter som ankerfeste. Det finnes også platerøtter. Røttene hindrer jorderosjon. Undervegetasjonen med urter, moser og bregner fanger opp de siste restene av sollys som når ned til bakken. Klatreplanter må ha et effektivt vanntransportsystem med store vedrør for å kompensere for en tynn stengel. Epifytter blir beskyttet mot herbivore, men mangler kontakt med jord og står derfor i fare for å tørke ut. Epifytter utnytter den høye luftfuktigheten med en spesiell type luftrøtter med velamen. Epifyttene kan ha CAM-metabolisme og xeromorfe blad. Orkidéepifytter kan ha grønne fotosyntetiserende luftrøtter og frøene er små og krever samliv med mutualistisk sopp. Telegrafplanten Tillandsia absorberer regnvann og dugg via trikomer på overflaten og har samme morfologi som lav i slekten Usnea. Bladrosetter kan fungere som vanntanker og oppsamlet vann kan absorberes av trikomer på bladoverflaten. Disse vannbeholderene danner et eget økosystem. Rafflesia er en parasittplante i regnskogen i SØ-Asia som suger næring fra røttene til lianer og er koblet via haustorier til xylem og floem i vertsplanten. Rafflesia trenger derfor ikke blad og har verdens største blomst. Pionértrær har ofte lett ved (balsa) og hul stamme.