Overklasse Myriapoder (Myriapoda)
Polyfyletisk gruppe. Unirame med ugreinete vedheng og kjevelignende mandibler. Hode med antenner og 2-3 par kjever. Bak hodet mange like kroppsledd med mange gangbein. Bukgangliekjede. Respirasjon ved hjelp av trakéer og åndehull. Fargeløst blod. Rørformet hjerte med spalter. Omfatter ekte tusenbein (Diplopoda), fåfotinger (Pauropoda), skolopendere (Chilopoda) og dvergfotinger (Symphyla).
Klasse Ekte tusenbein (Diplopoda)
(gr. diploos - dobbel; pous - fot; eng. millipedes)
Ekte tusenbein er lysskye planteetere (herbivore) som beveger seg relativt sakte sammenlignet med skolopendere. To par bein på hvert segment. Kan rulle seg sammen når de blir skremt, og noen skiller ut illeluktende væske fra forsvarskjertler (repugnatorialkjertler; l. repugnare - motstå) på siden av kroppen. Hode med et par korte antenner. Kroppen er rund sylindrisk. Ekte tusenbein har to par kjever bestående av forkjeve (mandibler) og sammenvokste bakkjever. Ett par punktøyne på hodet. Første kroppsledd uten bein. Deretter følger tre ledd med et par bein og deretter ledd med to par bein. Siden hver ledd har to åndehull (l. spiraculum - lufthull) og to ganglier viser dette at det må være sammenvokste dobbeltsegmenter. Hvert ledd har ryggplate (tergit) og to små brystplater. Rørformet tarmkanal med fortarm, midttarm og endetarm. Rørformete ekskresjonsorganer munner ut i endetarmen, jfr. Malpighiske rør hos insekter. Labialnyrer munner ut ved det bakerste par kjever, jfr. kjevekjertler hos krepsdyr. Parringsorgan på 7. ledd hos hannen. Uparret testikkel, togreinet sædleder og to kjønnsåpninger. Uparrete ovarier med en eggleder og to rør som munner ut foran mellom 2. og 3. beinpar. Partogenese. Hunnen legger egg i hoper eller spinn som hun vokter. Larvene har bare ett par bein per ledd. Slekter: Blaniulus; Glomeris; Julus; Polydesmus; Spirobolus. Eumillipedes persephone, orden Polyzoniida funnet i et mer enn 15 m dypt borehull i V-Australia. Har en nesten 1 m lang tynn kropp med mer enn 600 beinpar. Jfr. Demeter og Persefone i gresk mytologi. Persefone ble røvet av Hades ned til underverden.
Klasse Dvergfotinger (Symphyla)
(gr. sym - sammen; phyle - stamme/slekt; eng. garden centipedes)
Dvergfotinger er plantespisere som lever blant humus og strøfall. Bløt kropp med 14 segmenter hvorav 12 segmenter med ett par bein. Hode med lange ugreinete antenner. Trakésystemet lite utviklet med åndehull på hodet og de bakerste segmenter. Scutigerella,
Klasse Fåfotinger (Pauropoda)
(gr. pauros - liten; pous/podos - fot; eng. pauropods)
Fåfotinger er små åtselspisere som lever i fuktig jord og vegetasjonsstrøfall. Har lite hode med greinete antenner, og uten øyne, men har andre sanseorganer i stedet. Vanligvis 12 segmenter hvorav 9 segmenter med ett par bein. Allopauropus; Pauropus.
Klasse Skolopendere (Chilopoda)
(gr. cheilos - leppe; pous - fot; eng. centipedes)
Skolopendere er lysskye, raske og hygrofile rovdyr (karnivore) som lever under stein, plankebiter eller bark og strøfall. Flattrykt kropp med mange ledd dekket av en ryggplate og en bukplate forbundet med bløt lærhud. Den flatklemte kroppen gjør at de lettere kommer inn i hulrom. Hode med ett par trådformete leddelte lange antenner. Tre par kjever, hvorav ett par mandibler og ett til to par maxiller. Bakkjevenes første ledd utviklet til en plate med 2 palper. Ett par bein på hvert ledd etter hodet, unntatt på de to siste ledd. Første par bein utviklet til en giftkrok. Respirasjonssystem med ett par åndehull på hvert ledd via et greinet trakésystem. Har et langt hjerte med arterier til hvert ledd, og blodet kommer tilbake fra hemocoel inn i hjertet via spalter (ostia). Rørformete ekskresjonsorganer med to par med Malpighiske rør som munner ut i endetarmen. Ett par øyne på hver side av hodet bestående av grupper med ocelli (l. ocellus - lite øye, fl.t. ocelli). Atskilte kjønn. Uparret ovarium. Flere testikler. Kjønnsåpning bak. Slekter: Geophilus; Lithobius; Scolopendra; Scutigera.
Teksten er hentet fra leddyr