Eksempler på ugras er kveke (Elymus repens) som sprer seg via jordstengler, linbendel, meldestokk, vassarv, åkertistel, myrtistel, åkerdylle, åkerstemorsblom, åkersnelle, hønsegras, ryllik, balderbrå, guldå, kvassdå, engsyre, tunrapp, åkersvineblom, klengemaure og soleier (engsoleie, krypsoleie).
Ettårige ugras, bl.a. linbendel og grønt hønsegras på sur jord.
Ugrasplanter har stort vekstpotensial og hindrer veksten av mer konkurransesvake frøplanter av nyttevekster. Skvallerkål blir av mange hageeiere betraktet som ugras. I gressplen er løvetann et ugras, selv om den kan være vakker under blomstring.
Flerårig bruk av samme sprøytemiddel som har bare en virkningsmekanisme vil gi et ensidig seleksjonspress, og ifølge evolusjonsloven vil over tid føre til ugrasmiddelresistens.
På eng og beite er soleier, høymol, tistler, einer og sølvbunke, samt lyssiv og knoppsiv på fuktige områder, er eksempler på ugras som blir stående igjen etter husdyr beiter på beitemark.
Nyseryllik (Achillea ptarmica) er en flerårig plante i korgplantefamilien med krypende jordstengler på fuktig dårlig drenert åkerland.
Sommerettårige ugras dør ved avslutning av vekstsesongen og produserer frø som spirer neste vår og sommer, mens vinterettårige ugras dør også første vekstsesong, men lager frø som spirer før vinteren og planten overvintrer som blir utsatt for vernalisering slik at de kan produsere blomster i neste vekstsesong.
I eldre tider var svimling (Lolium temulentum) som er giftig, klint (Agrostemma githago) "skille klinten fra hveten" (Matt. 13,25) og floghavre (Avena fatua) eksempler på ugras.