Underjordsstengler

Underjordsstengler er stengler eller sideskudd fra stengler som vokser nede i jorden, hvor de også kan overvintre. Underjordsstengler kan være tynne og krypende jordstengler (rhizomer), eller som tykkere rotstokk med skjellformete blad. Korm og løk er omdannete stengler.  En stengel har anatomi som er forskjellig fra en rot.

Jordstengel (rhizomer)

Jordstengler blir også kalt rhizomer (gr. rhizoma – rot). Jordstengler er stengler som vokser under jorden. Ved nodiene på jordstengelen kan det dannes røtter på undersiden og skudd på oversiden. Jordstengler har vanligvis hvit farge. Jordstengler utvikles fra akselknopper og har diagravitropisk vekst ved å vokse i en retning vinkelrett på tyngdekraften.  Krypende jordstengler er et viktig spredningsorgan hos kveke (Elymus repens), hvitveis (Anemone nemorosa), liljekonvall (Convallaria majalis), engsoleie (Ranunculus acris), og maiblom (Maianthemum bifolium). Når en jordstengel blir delt i biter kan hver av dem gi en ny plante. Hestehov (Tussilago farfara) har jordstengler med hvite skjellblad og om våren vokser det opp overjordiske stengler med rødbrune skjellblad.

Rotstokk

En rotstokk er en tykkere jordstengel, men ofte mer hard og treaktig, har mindre evne til spredning slik som jordstengler, og har mer funksjon som bare overvintringsorgan. For eksempel marikåpe (Alchemilla) og blåveis (Hepatica nobilis).  Fra rotstokken vokser det om våren ut en eller flere stengler. Rotstokken kan være plassert like under jordoverflaten. En rotstokk er en stengel, men en rotknoll er en rot.

Stengelknoll

En stengelknoll er en oppsvulmet jordstengel med opplagsnæring for eksempel potet. En stengelknoll kan bestå bare av en oppsvulmet hypokotyle, men den kan også være satt sammen av en oppsvulmet hypokotyle og en oppsvulmet øvre del av rota.

Korm

En korm (gr. kormos – trestamme) er en modifisert stengel dekket av beskyttende tørre skjellaktige blad (tunika). En korm har en hard indre struktur i motsetning til en løk. Korm er en kort vertikal oppsvulmet del av stenglen som fungerer som lagrings eller overvintringsorgan, eller for å kunne overleve tørke eller varme. Fra bunnen av kormen vokser det ut knipperøtter eller kontraktile røtter.  Eksempler på planter med en korm er krokus, gladioler (Gladiolus, l. gladius – sverd), fresia (Freesia), banan (Musa) og taro (Colocasia esculenta), sistnevnte i myrkonglefamilien (Araceae). En eldre kormus kan danne små kormuler for eksempel gladiolus.

Kormus brukes også som betegnelse på en plantekropp, en kormofytt med stengler og blad.

Løk

Kort underjordisk skiveformet stengel  med kjøttfulle tettstilte løkskjell (skjellblad). Fra basis vokser det ut adventivrøtter.

Publisert 10. mars 2015 08:07 - Sist endret 10. mars 2015 08:08