Utkryssing

Utkrysning - Formering mellom individer som ikke er i nært slektskap med hverandre. Utkryssing (allogami, xenogami) overføring av gameter fra et individ til et annet individ som er genetisk forskjellig. Øker variasjonen av fenotyper i populasjonen, og som øker sannsynligheten for selektering av individer som er best tilpasset leveområdet. Utkrysning er også viktig for blanding av immunstoffrelaterte gener. 

Evolusjonen har utviklet flere mekanismer som øker sannsynligheten for utkryssing,, krysspollinering og kryssbefruktning: Selvinkompatbilitet, heterostylidikogami  (førsthannlig (protandri) eller førsthunnlig (protogyni)), herkogami. Dioike hvor de forskjellige plantene er enten hannlige (staminate) eller hunnlige (pistillate) blomster. Modifisert dioike gynodioike hvor noen individer har bare pistillate blomster, mens andre individer kan ha tokjønnete blomster.

Androdioke hvor noen individer har bare hannblomster, og andre planter har tokjønnete blomster.

Trioik. Noen har bare hannblomster, noen har bare hunnblomster og noen har vanlige tokjønnete blomster.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:56 - Sist endret 13. nov. 2023 10:32