Tettheten (g per volumenhet) relateres til vann (1 g cm-3) med ytterlighetene balsa (Ochroma pyramidale, O. lagopus, O. bicolor) som lett ved som flyter (0.13 g cm-3) og Lignum vitae som tung (1.23 g cm-3). Trekull lages fra løvtreved ved sakte forbrenning med liten oksygentilgang.
Ukløyvd ved fra gran (Picea abies). Før veden kan brukes må den kløyves og legges til tørk i en vedkost. Gran gir lett ved i forhold til bjerk. Gran inneholder harpiks i harpikskanaler som under brenning kan gi gnister.
Grankubbe som viser årringer og varierende vekst.
Ved fra bjerk (Betula sp.). Bjørk er den mest populære vedsorten i Norge.
Blåved på furu skyldes flere arter blåvedsopp hvor mycelet vokser og bryter ned parenkym og poremembraner i geitveden.
For å undersøke om veden er tørr kan man ha litt såpevann med zalo på enden av en vedkubbe og blåse fra den andre enden. Hvis veden er tørr og vedvevet (xylemet) fylt med luft vil det komme såpbobler ut fra snittflaten i den andre enden.
Ukløyvd bjerkekubbe.
Vedkubbe
Korte tykke stykker av en trestamme som kan bli kløyvd til ved.
Vedspon er tynne hårlokkformete skav spikket med tollekniv fra kvistfrie vedskier og brukt til opptenning sammen med f liser (vedfliser opptenningsfliser) med tykkelse ca. 2 mm og bredde 0.5-2 cm spikket eller kløyvd fra ytterkanten av den kvistfrie vedskia.
Skie (norr. skíða fra kløyvd ved, blant annet i skigard og til treski.
Vedkubbevegg
Vedkubber kittet sammen med leire brukt som vegger i gamle bygninger.
Vegg mellom fjøs og gammel låve (revet) på småbruket Sandbakken, Aurskog-Høland.
Gammel furuplanke fra en over hundre år gammel låvevegg. Veden er så full av harpiks at den ikke råtner, selv uten å være behandlet med beis eller maling.
Ved til trekull
Ved som blir brent med begrenset tilgang på oksygen danner trekull, i gamle dager som kullmiler som man kan se rester av mange steder i skogene.
Tretjære laget fra furuvedstubber i ei tjæremile. Tørrdestillasjon av tretjære ga bek.
Ved til papir
Veden av en trestamme (sliptømmer) blir brukt til å produsere papir.
Ved til vepsebol
Veps samler trevirke fra slitte treoverflater som ikke er behandlet med beis eller maling. På ubehandlet litt oppflisete planker, panel og utemøbler går veps og samler opp trefibre som de blander med spytt og lager de ytre papirtynne hinnene som danner struktur og omgir bolet, og til de sekskantede ynglekammerne. Forskjellig typer trevirke kan gi fargemønter på overflaten av vepsebolet.
Vedanatomi
Vedanatomi med eksempel på tangentialskjært og radialskjærte planker.
Utsnitt av en trestamme
Utsnitt av ved fra gran. Parenkym (grønnfarge) danner margstråler (xylemstråler).