Vedrør finnes hos angiospermene, men hos svært få enfrøbladete planter og da bare i røttene. Vedrør har stor diameter, stor transportkapasitet, men er mer utsatt for kavitering enn trakeider. Under evolusjonen av vedrørene blir vedrørselementene som danner vedrørene kortere, skråveggene i enden av vedrørene blir mer tverrstilt. Perforeringen utvikler seg fra skalariform perforering av endeveggene til en mer enkel perforering med bare en hovedpore. Vedrørene hos arter i kaktusfamilien får under evolusjonen mindre diameter og minner om vaskulære trakeider. Generelt blir trakeidene også kortere under evolusjonen.
Vedrør
Vedrør også kalt kar. Et langstrakt rørformet transportsystem bestående av vedrørselementer koblet sammen til vedrør i vedvevet (xylem). Vedrørselementene er celler som danner vedrørene. Hovedfunksjonen er å lede vann og oppløste grunnstoffer (mineralstoffer) fra jorda og opp i planten. Vedrør oppstår når protoplasten dør i langsgående rekker av vedrørselementer og endeveggen oppløses slik at det danner hull. Hvis det er bare ett hull kalles perforasjonen enkel. Er det flere hull i skilleveggen mellom vedrørselementene kalles det stigeformet eller skalariform perforasjon.
Publisert 4. feb. 2011 10:57
- Sist endret 31. mars 2022 18:57