Det vil alltid være bevegelse i et planteorgan når det vokser. I tillegg kan planteorganer plasseres i en bestemt posisjon i rommet avhengig av ytre eksogene omgivelsesfaktorer eller indre endogene stimuli. Ytre stimuli må registreres ved en persepsjon før de kan gi virkning. Vekstbevegelser som gir utskyting av frø og frukt skyldes utløsning av mekaniske spenninger i celler og vev.
Tropismer og nastier
Tropisme er en retningsbestemt vekstrespons som resultat av et ytre stimulus, hvor retningen på stimulus bestemmer retningen på responsen. Tropismebevegelsen kalles positiv hvis vekstbevegelsen skjer i samme retning som det ytre stimulus kommer fra eller virker, negativ hvis motsatt vei. Eksemper på tropismer er (stimulus i parentes): fototropisme (lys fra en retning), gravitropisme (tyngdekraft), heliotropisme (jordas rotasjon som gjør at sola flytter seg på himmelen gjennom dagen), kjemotropisme (kjemisk stoffgradient) og thigmotropisme (mekanisk berøring).
Nastier er bevegelser i et planteorganer som ikke er relatert til retningen på det ytre stimulus. Nastier forårsaket av forandringer i turgortrykk i spesielle pulvinusceller er reversible. Nastier kan også være plastisk varige vekstbevegelser. Et typisk eksempel er hvordan flytting av blomsterblad henholdsvis åpner og lukker blomster avhengig av temperatur (termonasti) eller lys (fotonasti). Andre eksempler på nastier er nyktinasti, thigmonasti og hydronasti.
Cirkumnutasjon
Cirkumnuatasjon (l. circus - sirkel, nutatio- svinge) er bøying eller svinging av skuddet i sirkel-, ellipse-, pendel- eller spiralbevegelse, med forskjellig amplitude, en type nutasjoner. Rotasjonen kan skje med eller mot klokka. Noen av bevegelsen er styrt av den biologiske klokken. Charles Darwin var en av de første til å studere cirkumnutasjoner beskrevet i boka The Power og movement in plants.