Villblomstenes dag

En søndag i begynnelsen eller midten av juni feires og markeres villblomstene i de nordiske landene. I 2021 er villblomstdagen søndag 21. juni, med blomstervandringer og aktiviteter tilknyttet sommerens ville blomster. Villblomstenes dag skjer i regi av de Botaniske foreningene i Norden som bidrar med arrangementer og formidler kunnskap om botanikk og bevaring av naturlig vegetasjon. Formålet er å bli kjent med og øke kunnskapen om ville planter som vokser i nærområdet.

Dansk Botanisk Forening introduserte «De vilde blomsters dag» i 1988. Svenska Botaniska Föreningen  og Norsk Botanisk Forening startet 9. juni 2002 henholdsvis «De vilde blommornas dag»  og «Villblomstenes dag». Dagen markeres også i Finland, og på Island, Færøyene og Grønland. Nå den tredje søndagen i juni. Grunnet Sars Cov-2 er det begrensninger i feiringen både i 2020 og 2021.

Blomstertoget og Henrik Wergelands fødselsdag 17.juni

Hvert år skjer det også en annen markering av blomstene i juni. Ingeborg Rifling Hagen, leder av Suttungbevegelsen  (navn fra norrøn mytologi: drikker du av skaldedrikken suttungsmjøden blir du klok),  fikk 17. juni 1938 på Eidsvoll i gang det første Wergelandsstevnet, som feiring av  Wergelands fødselsdag 17. juni.

Henrik Wergeland (1808-1845) skrev mange tekster med tilknytning til botanikk og zoologi (naturhistorie). Her er noen av blomsterskriftene:.

Jan van Huysums Blomsterstykke. Til den, Buketten kom fra.Sneklokkens Roman.Til en Gran, Blomsten. Hasselbusken.Til min Gyldenlak. 

I denne sammenheng må man også fremheve Ingeborg Rifling Hagen som påpekte hvor viktig det er med litteratur og kunst som motvekt mot destruktiv, primitiv, vulgær og voldsinspirert antisemittisme (jødehat), fascisme og nazisme. Under krigen redigerte hun den illegale avisen Jøssingposten, og satt som fange på Grini og Ullevål sykehus. Ingeborg Refling Hagen og Fredheim, med fortsettelse av Wergelandsdagen  (17. junistevnet)  på Tangen i Stange.  Markert med blomstertog, blomsterprosesjon og 17. juniblomsten laget i kreppapir, alltid i forskjellig form og farge (jfr. malerinnen Birgit Abrahamsen (1879-1961), elev av Harrriet Backer).  

Stein skole som eksempel til etterfølgelse for Norsk skole idag. Stein skole på Romerike ("Eventyrskolen") hvor Reidar Aulies vakre maleri av Henrik Wergeland på hesten Veslebrunen og som såmann, dekker hele endeveggen i klasserommet. Ingeborg Refling Hagen (1895-1989) fikk i samarbeid med lærer Erling Elverhøi flere samtidskunstnere (Dagfin Werenskiold, Henrik Sørensen, Harald Dal, Per Teigen, Birgit Abrahamsen) til å utsmykke skolen og klasserommene på Stein skole.

Tilbake til hovedside

Publisert 11. juni 2021 16:07 - Sist endret 12. juni 2021 09:42