Føring av laboratoriejournal
Forutsetningen for å kunne skrive en god hovedfagsoppgave er en riktig og godt ført laboratoriejournal. Journalen skal gjøre det lettere å oppdage feil i forskningsresultatene. Dessuten har diskusjonen om fusk innen forskning satt søkelyset på viktigheten av en fullstendig ført journal og oppbevaring av denne.
- Som journal brukes bok med stive permer. Hver side skal nummreres og de første sidene avsettes blanke til innholdsfortegnelse. Journalen merkes med navn, adresse og prosjekttittel på hovedfagsoppgaven.
- Journalen må skrives i en oversiktelig form med tydelig og klar skrift. Den skal lett kunne leses av andre. Bruk skriveredskap som gir varig skrift, helst ikke blyant som kan viskes ut.
- Journalen føres parallelt med at forsøkene gjøres, og resultatene føres inn fortløpende i kronologisk rekkefølge.
Det skal ikke settes av blanke sider. Hvis dette skjer ved et uhell settes det en strek over siden. Dette for å kunne følge kronologien i oppgaven.
Forsøkene beskrives etter følgende retningslinjer:
1. Dato
2. Hensikten med forsøket og eventuell henvisning til tidligere forsøk.
3. Fullstendig beskrivelse av kjemikalier, løsninger og instrumenter (type, produsent, land) som brukes.
4. For kjemikaliene angis produsent, katalognummer, batch nr. Eventuelt kan kjemikalie- etiketten limes inn hvis kjemikaliebeholderen er tom. Brukes samme kjemikalium seinere holder det med en henvisning til siden det er beskrevet.
5. Hvordan du lager løsningen skal beskrives i minste detalj. Alle innveiinger og utregninger som gjøres og volumer som brukes må angis, samt holdbarhet og hvordan du oppbevarer løsningen. Etiketten på løsningen må beskrive innholdet, eventuelle faremerking, dato, og initialer til hvem som har laget den.
6. Metodene du bruker må ved første gangs beskrivelse være fullstendig. Gjør du endringer i metoden seinere må dette komme klart fram. Gi eventuelt metoden et nytt nummer.
Datautskrifter, kopi (gjerne forminsket) av originalbeskrivelser fra litteraturen, kromatogrammer kan limes inn i journalen.
7. Originalresultatene føres inn i oversiktelig form. Større mengder med utskrifter fra instrumenter kan opppbevares i egen perm. Henvis til side i journalen. Dato, navn og hensikt med forsøket påføres.
8. Lag umiddelbart etter forsøksavslutning en grafisk framstilling av resultatene, eventuelt en tabell som viser resultatene klart og tydelig.
9. Skriv konklusjon av forsøket og angi hvilke nye forsøk som må gjøres.
10. Vis journalen til hovedfagsveilederen for godkjennelse av den måten den blir ført.
11. Oppbevar journalen på et sikkert sted. Tenk over hvilke konsekvenser det ville ha for din hovedfagsoppgave om du skulle miste journalen. Ta nødvendige forholdsregler.
12. Bruk gjerne en liten notisbok hvor du kan føre inn f.eks. opplysninger mens forsøket utføres, innveiinger etc. Disse notatene føres inn i journalen ved første anledning.
Skriving av masteroppgave
Skriving av hovedfagsoppgaven blir enklere hvis du har en klar problemstilling, samlet og lest den tilhørende litteratur, og har en journal hvor resultatene er grundig gjennomarbeidet og ført i oversiktelige figurer eller tabeller.
Hovedfagsoppgaven skrives etter samme hovedmønster som en vitenskapelige artikkel. Den kan skrives på engelsk.
TITTEL
Lag først en arbeidstittel. Velg den endelige tittelen når du har skrevet ferdig oppgaven.
FORORD
Hvem tok initiativ til og formulerte problemstillingen. Når startet og avsluttet du arbeidet ? Hvem hjalp deg og hvordan var hjelpen?
Hvordan ble oppgaven til og hvem hadde idéen. Alle som har hjulpet til bør takkes. Bruk tittel, navn og institusjon de tilhører og skriv dette riktig. Gi takk til de som har gitt økonomisk støtte. Denne delen leses alltid av veileder med stor interesse.
INNHOLDSFORTEGNELSE
Denne bør ikke være for lang og omfattende. Fungerer som en disposisjon av stoffet. Kan automatiseres i tekstbehandleren.
INNLEDNING (Introduction)
Hvorfor startet du og hva var kjent før du startet ? Klargjør problemstilling og finn essensen. Munner ut i formålet med hovedfagsoppgaven. Kan inneholde en kort historikk. Hva er dagens forskningsresultater og eventuelle forskjellige oppfatninger. Gå ikke tilbake til "Det gamle Egypt". Du skal ikke skrive en oversiktsartikkel og grundighet er ikke å ta med alt. Ikke flyt ut i naboemner og litesigende deler kuttes.
MATERIALER OG METODER (Materials and methods)
Hva gjorde du og hvordan ? Denne delen har to formål. Først forteller den leseren hva du gjorde slik at han/hun er istand til å forstå og bedømme gehalten av dine resultater. Den skal også tjene som oppskrift for en som ønsker å gjenta forsøkene og få samme resultater.
Standardkurver hører bl.a. hjemme i denne delen. Planter må gis nøyaktig og fullt navn, samt alder, ernæring, vekstforhold og forsøkets varighet.
RESULTATER (Results)
Hva fant du ? Omfatter bare dine egne resultater. Data er observasjoner du får ut av instrumenter. Disse kalles originaldata og skal i hovedfagsopggaven plasseres bak i Appendiks. Resultater får du når dataene analyseres og tallbehandles. I denne delen skal du ikke foreta diskusjoner og tolkninger. I teksten skal det være henvisninger til alle figurer og tabeller du har brukt. Kun dine egne resultater skal med i denne delen, altså fakta, ikke tanker og tolkning. Statistiske metoder brukes ofte, men de bygger på forutsetninger som må være oppfylt. Det er lov å skrive jeg og vi, og det kan være bedre enn forfatteren, en, man, og undertegnede, men ikke overdriv.
DISKUSJON (Discussion)
Hva betyr dine resultater ? Hvordan tolker du dem i forhold til andre som har gjort lignende forsøk ? Her kritiseres metode, påpekes svakheter og hva de kan bety for dine funn. Sammenlign dine resultater med hva andre har funnet. Diskuter likhet og forskjeller.
Tolk dine funn. Hva betyr de og hvilke følger har de. Vær objektiv. Skap balanse ved å trekke frem referanser som svekker og strider mot dine resultater og forventninger.
Hvilken konklusjon har du ?
LITTERATURLISTE (References)
Hvilken litteratur har du brukt ? Litteraturlisten angir i alfabetisk rekkefølge den litteraturen du har brukt. Alle siteringer av andres tekst og tanker skal ha henvisning til originalen og være angitt i teksten i kursiv og/eller gåseøyne «kursiv». Det oppstår lett feil i referanselister så sjekk denne spesielt nøye.
SAMMENDRAG (Summary)
Hvis du har skrevet Utdrag (Abstract) skal du ikke ha med sammendrag. Utdrag skrives før Innledning og Sammendrag skrives etter Diskusjon. Utdrag er beregnet for en som ikke har lest oppgaven, sammendrag er for en som har lest den og fungerer som en oppsummering. Utdraget kan inneholde formålet med oppgaven, kort beskrive metoder og dine viktigste oppdagelser. Du skal ikke ha med litteraturhenvisninger i denne delen. Sammendrag/konklusjon påpeker hovedkonklusjonen og ender i et "ta med hjem" budskap. I et abstract gis et kort resumé av mål og resultater og meningen er å gi leseren et raskt overblikk over det du har gjort.
Forkortelser
Lag listen over forkortelser så kort som mulig. Flere forkortelser er allment akseptert og behøver ikke å defineres i listen over forkortelser. Ord som bare forekommer noen få ganger i teksten bør ikke forkortes, men skrives helt ut.
Appendiks
Originaldata, matematiske modeller og utregninger hører hjemme her. Avsnittet må brukes bevisst og skal ikke være et dumpested for likt og ulikt
Illustrasjoner
En god figur sier mer enn tusen ord. Figurer skal klargjøre, forenkle og påpeke informasjon. Figurene kan brukes til å beskrive utstyr, teknikker, prosedyrer, synteseveier, skjema, og hypoteser. Figuren er en del av det hele. Unngå gjentagelser ved å presentere de samme resultatene på forskjellige måter. Velg rett størrelse og format. Tilstreb et kvadratisk format. Prøv alternative presentasjonsformer.Når du lager figur vurder følgende presentasjonsformer: histogram, bløtkakediagram, linjediagram, punktskydiagram, og om du skal velge graf eller tabell. Figurene må være utstyrt med tydelig tekst. Både figurer og tabeller har en hovedtittel. Under denne kan forsøket som ligger til grunn for figuren/tabellen være beskrevet slik at den utgjør en selvstendig enhet. Tenk også på lesere i bifokalalderen. Ikke bruk alle de fancy bokstavtypene som moderne tekstbehandlere er utstyrt med. Husk referanser til originalen for tegninger, figurer, bilder eller tabeller som du har anvendt. For bilder må du innhente tillatelse for bruk. Husk at bilder du anvender skal ha en hensikt for å illustrere viktig poeng i oppgaven og skal ikke bare være til pynt. Husk referanser til originalen for tegninger, figurer, bilder eller tabeller som du har anvendt. For bilder må du innhente tillatelse for bruk.
Husk at lov om opphavsrett beskytter og gir ikke anledning til ukritisk bruk av andres tekst, bilder eller figurer.
SI-enheter
Bruk SI-enheter og hvordan dette brukes i plantefysiologi er beskrevet av F.B. Salisbury J.Plant.Physiol. 139 (1991) 1-7.
Korrekturlesing
Få også andre til å lese korrektur fordi man blir blind for egne feil. Det blir alltid feil i litteraturlisten.
Helhetsinntrykk
La dette bli tiltalende.
Mer om skriving.
"Gullkorn" om skriving
- Jeg har ikke hatt tid til å skrive kortere (B.Pascal)
- Når man ikke har noget at skrive om en ting, skriver man omkring den (N.Kjær)
- Finner en tanker, så finner en ord (H.Wildenvey)
- Every word or concept, clear as it may seem to be, has only a limited range of applicability (W.Heisenberg)
- In der beshränkung zeigt sich erst der Meister (Goethe).
Forkortelser
- e.g. - exempli gratia, for eksempel
- et al. - et alii, og andre
- ibid. - ibidem, sammesteds
- i.e. - id est, det er
- loc. cit. - loco citato, på det anførte sted
- op.cit. - opere citato, i det anførte verk
Ikke overdriv bruk av slike, og legg merke til at ord som sic (slik), ante (før), idem (den samme), og vide (se) ikke er forkortelser
Litteratur forkortes ofte slik:
- Abstr. - Abstracts
- Acad. - Academy
- Amer. - American
- Ann. - Annaler, annals, annual
- Arch. - Archiv
- Ass. - Association
- Avh. - Avhandlinger
- Beitr. - Beiträge
- Ber. - Berichte
- Bl. - Blatt, blätter
- Bot. - Botanikk, botany, botanisk, botanical
- Brit. - British
- Bull. - Bulletin
- C.R. - Comptes rendus
- Inst. - Institut
- Intern. - international
- Jb. - Jahrbuch
- Jber. - Jahresberichte
- J. - Journal
- Medd. - Meddelelser
- Mitt. - Mitteilungen
- Mem. - Memoir
- Proc. - Proceedings
- Rep. - Report
- Res. - Research
- Roy. - Royal
- Schr. - Schriften
- Sci. - Science, scientific
- Skr. - Skrifter
- Soc. - Societé, society
- Tiddskr. - Tidsskrift
- Trans. - Transactions
- Vidensk.-Akad. - Videnskaps-Akademiet
- Verh. - Verhandlungen
- Z. - Zeitschrift
- Zbl. - Zentralblatt
- Ztg. - Zeitung
Typografi i hovedfagsoppgaven
Du skal formidle informasjon via tekst og figurer, men utformingen av disse er viktige for å oppnå og beholde kontakt med leseren. "Støy" i oppgaven er snirklete og vanskelige språk. Støynivået påvirkes av hvor lesevennelig skriften er, og hvordan illustrasjoner og tekst er plassert. Derfor er komposisjon viktig og leseren skal ledes fra toppen av siden og nedover arket.
Skrifttyper
Valg av skrift styres av hvor leselig den er og hvor mye plass den tar. De vanligste skriftformene er:
- Antikva: Times, New Century Schoolbook, Bookman, Palatino
- Groteske: Helvetica, Avant Garde, Arial
Antikva er skrift med serafer, dvs. bokstavene har små avslutninger i endene, og bokstavene har streker med forskjellige tykkelse, noe som henger igjen fra fjærpennenes tid. Dette er skriften som er lettest å lese.
Groteske har jevntykke streker, og egner seg best i overskrifter etc, men man bør ikke blande for mange skrifttyper i et dokument. Forøvrig brukes kursiv, uthevet og understrek, men aldri samtidig. Større mengder tekst med understrek er vanskelig å lese.
Laserskrivere skriver vanligvis 300-600 dpi ( punkter per tomme).
Skriftstørrelsen oppgis i punkter hvor 1 pica deles i 12 punkter. Hver punkt er 0.352 mm. Størrelse 10-12 punkt kalles brødskrift og over 12 punkt kalles tittelskrift. 12 punkt regnes som den best leselig skriftstørrelsen. Cicero er en måleenhet innen typografi anvendt første gang i 1468 i Epistulae ad Familiares (Brev til venner) i en brevveksling mellom Marcus Tullius Cicero og en romersk politiker, og derav fått navnet cicero. 1 Cicero blir delt i 12 punkter (=1/6 fransk tomme) og er lik 1.006 pica, et tolvtallsystem. Typografi (gr. tipos – slag; grafein – skrive, risse) er læren om skrift og bokstaver brukt siden boktrykkerkunsten hvor Gutenberg avendte bokstaver laget i blysats og oppbevart i settekasser.
Annet
Linjeavstanden må være slik at teksten henger sammen.
Versaler er store bokstaver og minuskler er små.
Kniping kalles minskning av bokstavene og ordmellomrommet uten å ta hensyn til bokstavenes særegenheter. Bokstavene oppfattes som ordbilder, og derfor må det ikke være for langt mellomrom mellom ord og innen ord vi leser. Utviding eller minsking av avstand mellom bokstavpar kalles kerning.
Mellomtitler brukes for å dele opp teksten i avsnitt. Det skal være mer luft over enn under en mellomtittel, og skal også fungere til å vekke leserens oppmerksomhet.
Hengende innrykk brukes for å utheve spesielle deler av teksten.
Bruk av bindestrek for å gjøre lange ord kortere bør unngås. Det samme gjelder utelatelsestegn når flere ord har felles del.
Etter punktum bør det være et blanksteg.
Tankestrek brukes som en ekstra kunstpause, lengre enn komma.
Anførselstegn eller kursiv brukes for sitater.
Aksenter brukes mer i andre språk som fransk, men bruk de riktig på norsk (e.g. idé, fôr ).
Du må tåle at det er hvite områder på en side.
Justering av tekst i rett høyrekant og venstrekant: vurdér hva som er best.
"Enker og farløse (horunger)", dvs. setninger og overskrifter som blir stående alene på en side:: Unngå dette ved å flytte litt på teksten.