Xylemtransport
Rottrykk og guttasjon - vanndråper fra bladspisser
Kommer en kald natt etter en varm og fuktig dag kan man tidlig om morgenen se små væskedråper på enden av blad som ikke er dugg. Dråper med vann, guttasjonsdråper, som henger i spissen av gressblader og fra bladtennene hos marikåpe og jordbær skyldes rottrykk Sigrid Undset forteller i "Kransen" hvordan Kristin Lavransdatter samlet duggdråper fra marikåpe. Det skulle brukes til å helbrede søsterens rygg. Duggen hadde større kraft når den ble samlet av en ren mø, var overtroen Sigrid Undset forteller om. Kanskje var det guttasjonsvann ? Guttasjon skjer via spesielle strukturer i bladet kalt hydatoder. At det ikke er rent vann som skilles ut ser vi når dråpen tørker inn. Da blir det liggende igjen et tynt saltbelegg. Et gammelt tegn på kommende regnvær har vært når f.eks. en kala-plante i vinduskarmen får guttasjonsdråper fra dryppspissen på bladene. Dette kan jo ha noe for seg siden slike dråper kommer når luftfuktigheten er høy.
Stephen Hales (1677-1761) var den første som gjorde vitenskapelige studier av rottrykket. Rottrykk er et fenomen som kan observeres når den relative fuktigheten omkring planten nærmer seg 100% og vannpotensialet i lufta nærmer seg 0, og transpirasjonen reduseres. Plantene fortsetter imidlertid med å ta opp ioner fra jorda. Dette senker vannpotensialet i røttene og vann følger etter. Dette skaper et overtrykk i vannet i xylemet, trykkpotensialet blir større enn 0 og vannet presses opp i planten. Dette viser seg som guttasjonsdråper på bladspisser. Rottrykket kan bringe vannet opp i planten opptil 2 meters høyde. Ikke alle planter viser rottrykk f.eks. gran. Et lite eksperiment som viser rottrykk er å kappe skuddet av en plante f.eks. tomatplante og montere et glassrør tett på stengelbiten som står igjen. Er rota godt vannet vil vannet stige i røret og renner det over røret og tørker blir det liggende igjen et saltbelegg som skyldes næringssaltene i xylemvæsken. Rottrykk spiller en rolle ved å transportere næringssalter opp i lave planter som står i områder med konstant høy luftfuktighet f.eks. i undervegetasjon i tropisk regnskog eller i drivhus. Rottrykk kan også spille en rolle ved næringssalttransport i vannplanter som er festet til bunnen i næringsfattige sjøer. Om våren kan løvtrær vise rottrykk når stivelse i margstråleparenkym i røtter, stamme og greiner omsettes til sukker. I dette tilfellet skjer sukkertransporten opp i treet også i xylemet (vedvevet). Sukker er, i motsetning til stivelse, mer osmotisk aktivt, vann følger etter og skyver sukkerblandingen som også inneholder aminosyrer opp i treet. I tillegg til frakting av energirike forbindelser til de unge knoppene vil denne transporten være med å fjerne embolier i xylemet dannet ved kavitering. Bjerk er et eksempel på et tre med aktiv saftstigning. Sukkerlønn er et annet eksempel. Ofte snakkes det om stammetrykk istedet for rottrykk i disse tilfellene.