Litt forenklet kan man si at interaksjonsdesign handler om å lage hensiktsmessige grensnitt mellom mennesker og digitale produkter for å skape gode og effektive brukeropplevelser, f. eks. det er enkelt å bestille time hos SIO Helse via mobilen. I tjenestedesign tar man enkeltstående interaksjoner og setter disse i sammenhenger for å lage helhetlige tjenester for både sluttbruker og de som leverer tjenestene, f. eks. jeg skader meg mens jeg er på ferie i en annen del av landet og sykehuset trenger tilgang til informasjon om min tidligere sykdomshistorie for å gi riktig behandling. For å få mange tjenester til å fungere godt sammen, så må vi klare å se på tjeneste- og teknologiutvikling sammen med rammer og systemer, finansiering, lovgivning, kultur, etikk, bærekraft etc. Det er da de gode, effektive og sammenhengene tjenestene kan falle på plass, f. eks. fastlegen hos SIO Helse, behandlingen på sykehuset, rehabilitering i etterkant og tilrettelegging av utdanning og bolig etter skaden.
Både privat sektor og offentlig sektor tar nå med designere i arbeid med utvikling av nye tjenester og systemer. Samfunnsutfordringer som knapphet på arbeidskraft, eldrebølgen , stram økonomi og krav om å effektivisere forvaltningen, gjør at det er behov for å finne løsninger på nye og stadig mer komplekse problemstillinger. Systemorientert design (SOD) er en metode designerne bruker i denne sammenhengen. SOD tar, på lik linje med interaksjonsdesign og tjenestedesign, utgangspunkt i brukerens perspektiv. Designere bistår nå derfor forvaltningen med å forstå hvordan folk faktisk bruker og opplever offentlige tjenester i et grensnitt, en tjeneste (f eks fastlegeordningen) og på systemnivå (sammenheng mellom tjenester). Designere er med å utvikle tjenester, samt å teste løsninger for å se og forstå hva som kan fungerer. Et viktig bidra fra SOD er å bistå til at man kommer frem til riktige problemdefinisjoner før en starter utvikling av nye tjenester og systemer. Når man oppdager at innbyggere ikke får de tjenestene de faktisk har behov for er det ikke alltid lett å umiddelbart se hvor årsaken faktisk ligger: er det et foreldet IT system, en lov, tolkning av en lov, en feil i et nettbasert skjema, en saksbehandlingsfeil etc. SOD synliggjør sammenhenger og helhet så man identifiserer hvor kjerner til et problemet faktisk ligger før man begynner å lage nye og bedre tjenester.
I denne oppgaven vil en kunne ta utgangspunkt i utvikling av helsetjenester i Norge. Det er flere mulige innfallsvinkler, noen ideer kan være å:
- diskutere particpatory design og systemorientert design, i hvilken grad klarer SOD å ivareta deltakelse i den grad participatory design anbefaler før, under og etter bruk
- utforske designerens rolle som både bruker av og designer av forvaltningen
- utforske håndverket i SOD og implikasjoner for designpraksis
- følge og eksperimentere med designobjekter igjennom systemet ila designprosessen og under bruk