I denne oppgaven er vi særlig interessert i interaksjonen vi som brukere har med store, abstrakte systemer som skatt, trygd, pensjon, forsikring osv. der en forenkling er nødvendig. Hvordan forenkles komplekse systemer uten å miste for mye informasjon? Hvordan kan vi få vite nok til å forstå hva vi gjør -- og hva vi kan gjøre dersom noe går feil?
Vi er interessert i å utforske forenkling av komplekse og abstrakte systemer og særlig det å presentere abstrakte systemer som skatt og trygd for brukere som ikke abstraherer så godt, men som likevel bruker slike systemer. Det kan være folk med dyskalkuli eller folk som ikke forstår kart eller andre abstrakte modeller. Hvordan kan abstrakt informasjon representeres og konkretiseres slik at brukerne forstår mer av den?
Eksempler i dette feltet er Sarah Rosenbaum sin PhD: hun tok utgangspunkt i at mange leger ikke forstår statistikk og dermed gir feil medisin basert på kortversjoner av medisinske studier: hvordan kunne statistikken presenteres slik at de skjønte hva studien fortalte? Lenke til avhandlingen. Et annet eksempel er Jeongyun Choi Doksrød sin masteroppgave: hun studerte et "smart hus" der det ble oppdaget feil, og jobbet med å finne ut hvor i systemet feilen var, og hvordan den kunne representeres for brukerne. Et tredje eksempel er Hedda Kjetun Dyngeland sin masteroppgave om arbeidet med gruppelærer-kontrakter og hvordan det henger sammen med andre systemer ved UiO.
Oppgaven egner seg både for de som vil gjøre designeksperimenter og til de som vil undersøke bruken av en teknologi. Litt avhengig av tilnærming og tema er følgende emner nyttige:
- in5510 "Participatory experimental design" og HCI-kompetanse tilsvarende in2020
- in5530 "Research through design" og in5120 "Tangible interaction"
- in5620 "Interaction with A and autonomous technology"