Målrettet, strukturert og med en betydelig indre drivkraft, har studieforløpet frem til fast jobb vært alt annet enn kjedelig. I dag jobber han som forsker på droneteknologi på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller.
Mange fordeler med å ta fag på UiO
Minos-Stensrud har en bachelorgrad i elektronikk og informasjonsteknologi fra OsloMet, og en mastergrad fra UiO i robotikk og intelligente systemer, med programvalget Kybernetikk og autonome systemer. Han skrev sin masteroppgave for FFI om svermrobotikk og multiagentsystemer. Kybernetikken skulle blir en rød ledetråd gjennom hans bachelor- og mastergradstudieforløp. Og senere forskning.
- I mine øyne finnes mange av de mest spennende fagene på UiO på Kjeller. Men jeg mikset litt med ulike fag på Blindern, og det fungerte utmerket for meg, sier 28-åringen som er bosatt i Oslo. Koblingen med forskere fra FFI som underviser på naboinstituttet ITS på Kjeller, gjorde emnene ekstra attraktive, sier han. Vi var et relativt få antall studenter i små klasser der. En av mine forelesere, Jonas Moen, er forsker på FFI. Han underviser i emnet multiagentsystemer, og var min hovedveileder på masteroppgaven. Han – i samarbeid med medveileder Jan Dyre brukte mye tid på å veilede meg på oppgaven min, og det resulterte i et personlig forhold til både veilederne og til UiO som sådan. Jeg opplevde å få ekstra oppmerksomhet underveis i studieforløpet på UiO, og det føltes godt. Direktebussen for studenter som går fra Blindern til Kjeller, var dessuten en gyllen mulighet til å komme seg så å si direkte fra bopel til UIOs institutt på Kjeller.
«Dyktig, arbeidsom, positiv og engasjert», er adjektiver som begge veilederne sprer om seg om den forholdsvis ferske forskerspiren. Sammen har de fått dyttet på at Minos-Stensrud får publisert en artikkel basert på sin masteroppgave på en «veldig ok konferanse», som han selv liker å beskrive den. Det er IEEE SSCI 2021-konferansen i Florida han sikter til, hvor artikkelen "Information sharing in multi-agent search and task allocation problems" blir publisert 7.desember. Minos-Stensrud har tidligere publisert artikkelen Towards Automated 3D reconstruction in SME factories and Digital Twin Model generation," 2018 18th International Conference on Control, Automation and Systems (ICCAS), PyeongChang, Korea (South), 2018, pp. 1777-1781. Den kan du lese her: https://ieeexplore.ieee.org/document/8571914
- Med tanke på publikasjonene, er det veldig gøy å kunne vise frem at noen andre bekrefter at du har gjort en ok jobb. Det er dessuten en god erfaring å publisere på et akademisk språk. Ett av målet på FFI, er jo å være på ballen hva gjelder internasjonal forskning, sier han.
November 2021 med anvendt forskning i fokus
- I dag jobber jeg på et prosjekt som kalles Autonomiprosjektet på FFI. Kamera- og sensorprosessering på droner er mitt overordnede fagfelt. Teamet mitt og jeg som består av en gruppe jevnaldrende, opparbeider oss kompetanse på autonomifeltet, som er et bredt felt. Grunnleggende forskningsspørsmål ligger i bånn, og mye av forskningen handler om anvendt forskning, sier han.
-Vi bruker den grunnleggende forskningen vi lærer oss til prosjekter som kommer forsvaret til nytte. Jeg har nå jobbet i ett og et halvt år på instituttet, hovedsakelig med maskinsyn (robotsyn), sceneanalyse og situasjonsforståelse. Samt med behandling av sensorinformasjon fra termiske kameraer.
- Vi gjør en del deteksjon og tracking i kamerabilder som vi finner interessant, tracker objektet over tid og ser hvor det har beveget seg i kameraet. Kameraer er én av hovedsensorene som vi bruker daglig i arbeidet. De er «øynene». Med disse innhenter vi blant annet informasjon om navigasjon og dybdeinfo til objekter. Vi bruker algoritmer på kamerastrømmen. Der vi «putter på kameraer» i arbeidet, bruker vi kameraene og algoritmer på kamerastrømmen til å finne ut av hvor ting har flyttet seg, hvor vi har flyttet oss, hvor det er hindringer i veien og ting det er interessant å følge med på som har flyttet seg.
Automatisert assistanse er fremtiden
Denne kunnskapen er det høy etterspørsel etter i samfunnet. I tillegg til Forsvarets overvåking og kontroll på områder, er bruksområdene innen samfunnsnyttige områder som politi, brann og ambulanse stort. Mye av arbeidet opereres i dag manuelt av kameraene. Dette er ifølge forskeren tungvint og ineffektivt.
- Fremtiden ligger i automatisert assistanse ved hjelp av algoritmebruk, sier han. Oversikt over skogbranner og skred kan for eksempel med fordel gjøres langt mer optimalt ved hjelp av automatisert assistanse, enn ved manuelle prosesser. Den bidrar til en god situasjonsforståelse. Dette klinger som meningsfullt arbeid i mine ører?
- Det er viktig for meg å føle at det jeg jobber med gir mening, og at resultatene kan komme til nytte for samfunnet, understreker Minos-Stensrud.
- Vi samarbeider blant annet med både luftambulansen og flere deler av forsvaret. Mange aktører der ute er interessert i droneteknologi. Og det er ganske så nært industrinyttig teknologi. Vi sitter med en etterspurt kompetanse på mange arenaer. Det er det ingen tvil om.
- Gjør noe du synes er gøy!
Det er en imponerende CV du sitter med. Det som slår meg er hvor mange jobber og forskningsprosjekter du har involvert deg i, ved siden av krevende studier opp gjennom årene.
- Ja visst har det vært travelt. Men jeg har fått lov til å holde på med fag og oppgaver som jeg har interesse av. Det er mye å gjøre hvis du jobber ved siden av studiene, men for meg har drivkraften underveis vært stor fordi jeg har hatt fagrelaterte og interessante oppgaver som gitt meg mye motivasjon og glede. Alle stedene jeg har endt opp på underveis i studieforløpet, er kommet fordi jeg har engasjert meg og kommet i kontakt med nøkkelpersoner som har gitt meg muligheter.
- Min erfaring er at å vise interesse, gir ofte litt tilbake. Er man engasjert, får man ofte mulighet til å være med på ting. Så mitt råd til dagens studenter er: Vær engasjert, takk ja til de mulighetene du får og gjør noe du synes er gøy i tillegg. Da orker du å legge enda mer energi i jobben.