Forskeren Torleiv Maseng (70) er GSM-pioneren som har pensjonert seg som forskningssjef fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og professor II på Universitetet i Oslo (UiO).
I dag er han foreleser og veileder ved Institutt for teknologisystemer. Han har også startet sitt eget firma, Maseng AS.
- Jeg leder et team som har som mål å forandre verden ved å gjøre WiFi bedre, sier Maseng. - Mitt mål er å lykkes i de personlige mål jeg har satt meg, samt det å bety noe for andre. Klarer jeg det, blir jeg lykkelig. Det kan også handle om å hjelpe mine barn eller mine venner til å lykkes. De målene jeg har satt meg i det siste, er å lage algoritmer som gjør at WiFi-nettverk forstyrrer hverandre mindre - noe som resulterer i en raskere Internett-forbindelse. Dette er i ferd med å bli et selskap som skal selge programvare.
Du bidro stort med forskningen til GSMs inntog, og er beæret med tittelen «GSM-nettets far». Dette resulterte i at du mottok SINTEF-prisen for ditt arbeid med modulasjon og koding. Hvilken betydning har dette hatt for enkeltindivider, industrien og deg personlig?
- Kanskje det har motivert noen til å studerer realfag. Det ga europeisk industri et forsprang for mobiltelefoni som varte helt til Asia og USA tok oss igjen. For meg personlig fikk det enorm betydning ved at jeg fikk være med på å starte NetCom, samt det å bli professor i radioteknikk ved Lunds Universitet.
Du har det med å stille mange spørsmål til dine omgivelser. Hvor leder din nysgjerrighet deg?
- Jeg elsker at mennesker har originale tanker. Så lenge tankene er fornuftige, lærer man noe. Jo mer uventet tankene er, jo mer informasjon ligger i disse. Det er dette jeg foreleser om i faget mitt på ITS. Faget 4190 handler om kommunikasjonsteori. Jeg har skrevet en bok som nok aldri blir ferdig om disse metodene jeg har anvendt og anvender i min jobb.
Hva er du mest stolt over å ha oppnådd i ditt liv så langt?
- Jeg har fått seks fantastiske barn. Jeg har oppdaget svært mange talentfulle mennesker. Og jeg har endelig lært meg å forstå betydningen av å lykkes sammen med andre. Da jeg var yngre, var jeg mest opptatt av mine egne ting.
Hvilke utfordringer tror du det norske samfunnet står overfor i fremtiden?
- Programvareutvikling blir stadig mer viktig for Norge. Her skjer svært mye som vil påvirke oss. Matematiske metoder i kombinasjon med systemarkitektur vil endre vår hverdag. Barna våre må bli undervist av lærere som er motiverte og fungerer som forbilder. Barneskolelærerne må motivere ved å vise til eksempler på hvorfor det de lærer anvendes. De bør helst ha brukt metodene selv. Barna bør lære metoder som å lese, skrive, regne og programmere. Andre språk som engelsk er viktig. Kanskje bør våre unge håpefulle lære kinesisk? Religion, historie, kultur og nynorsk krever modenhet og burde komme senere. Det viktigste, er likevel sosiale ferdigheter.
Hvilke gjennombrudd tror du vi står overfor i fremtiden, hva angår ditt fagfelt?
- Vi vil bli assistert og overvåket av datasystemer og sensorer som vil gjøre livet enklere. (Men som vil forårsake sinne og frustrasjon når det ikke virker eller misbrukes)
Dette vil resultere i et bedre helsevesen, smartere infrastruktur, assistert innkjøp og skreddersydde tilpasninger for den enkelte. Eksempler på nye spennende forskningsområder, er bioinformatikk, tomografisk dataanalyse, persistent homologi og grafteori. Disse metodene benyttes for å identifisere ukjente sammehenger og strukturer fra sensordata med målefeil. Selv jobber jeg med å finne brukere med trådløse WiFi-nett som må samarbeide for å forstyrre hverandre minst mulig. Dette er et aktuelt problem når vi oversvømmes av trådløse sensorer vil innta våre hjem når Internet of Things blir en realitet om få år.