Dette er nemlig noen av hovedsatsingsområdene for arbeidet inn i UiOs forskningsprosjekt som det ble arrangert digital kick-off for tirsdag 17.november. Og som du garantert vil høre mere om i løpet av de nærmeste månedene.
Seansen var full av lovord og uttrykt optimisme fra UiOs dekan Morten Dæhlen, Institutt for teknologisystemer (ITS) ved instituttleder Stian Løvold og ikke minst de andre involverte partene som er «hands on» i de fem ulike delprosjektene som inngår i senteret.
Skal bidra til økt innovasjon og konkurranseevne for norsk romindustri
Prosjektet har som hovedmål å bidra til økt innovasjon og konkurranseevne for norsk romindustri, og å bidra til nasjonale behov innenfor satellittsystemer for jordobservasjoner, samt utforskning av månen og Mars. Dette skal gjøres ved å fokusere på nye sensorer og sensorsystemer, og er koblet til den globalt eksplosive veksten i bruk av små satellitter der satellittbanen og utstyr kan spesialtilpasses det enkelte prosjekt.
Forventingen som ble innfridd
- ITS har en lang historie for samarbeid med forskningsinstituttene på Kjeller som bunner helt tilbake i tiden fra da Universitetssenteret på Kjeller (UNIK) var en realitet. Med denne SFIen i hende, ser vi et konkret resultat av hva et slikt fruktbart samarbeid kan resultere i, sa dekan Morten Dæhlen under den offisielle åpningen. Han la heller ikke skjul på at med opprettelsen av det nyeste instituttet på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiO, lå det forventninger til grunn for at instituttet skulle lande et slikt betydningsfullt prosjekt. Prosjektleder Svein-Erik Hamrans innsats for å dra i land den såkalte «SFIen», ble understreket. Når det er sagt, har arbeidet for å oppnå dette prosjektet vært et «joint effort».
- Vi har jobbet aktivt i vel to år for å lande et slikt senter her på Kjeller, og gleden føyk til taket da søknaden ble innvilget i sommer, sier ITS instituttleder, Stian Løvold.
- Dette er selvfølgelig en fjær i hatten for instituttet og for UiO som sådan. En anerkjennelse som vi har jobbet hardt for over tid, sier han. Men det virkelige arbeidet starter nå.
Ett prosjekt med fem ulike delprosjekter
De ansatte på CENSSS skal jobbe med fem ulike delprosjekter. Det er ansatt en leder for hver av disse delprosjektene. De skal bidra med sin spesialkompetanse, samt administrere og koordinere arbeidet og de respektive ansatte i de ulike prosjektene. Lederne har forskningsbakgrunn fra Universitetet i Oslo, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og/ eller Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Et par av lederne har i tillegg til arbeidet for senteret, forskerstillinger på Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller. Hva vil så egentlig arbeidsoppgavene fremover bestå av? Forsker og professor Torbjørn Skauli leder arbeidspakken med tittelen «Småsatellitt-sensorer»:
- I arbeidspakken for sensorer, vil vi arbeide med å samle inn mest mulig, og best mulig informasjon fra jordoverflaten, innenfor begrensninger gitt av satellittens størrelse. En svært aktuell teknikk er da såkalt hyperspektral avbildning, der hver piksel i bildet inneholder et komplett spektrum for lyset som kom inn i den pikselen. I CENSSS har vi med bedrifter som både kan ta opp slike bilder og prosessere dem fram til nyttige informasjonsprodukter, sier Skauli.
Håper at senteret kan øke rekrutteringen til space-relatert utdanning
Phd-kandidat Evelyn Honoré-Livermore leder arbeidet i prosjektet med temaområdet «Småsatellitt- tjenester». Hun har dette å si om muligheten som nå er gitt henne i en aktiv forskerkarriere:
-Jeg synes det er kjempespennende å få være med på dette senteret som vil se på muligheter for mer forskningsdrevet innovasjon innenfor utforsking av rommet. Å koble sammen forskningsinstitutt og næringsliv, gir nye muligheter både for utdanning og teknologiutvikling for rommet. Mange vet kanskje ikke hvor stor romindustrien i Norge er, og hvor mange muligheter det er for unge å delta. Jeg håper at SFIen kan øke rekrutteringen både til rom-relatert utdanning og til teknologiutdanning generelt, sier Honoré-Livermore.
Integrering og testing av satelitter
Et tredje tema eller arbeidsområde som skal dekkes i CENSSS, er prosjektet «Småsatellitt demonstrator». Her er det FFI-forskeren Lars Erling Bråten som bidrar med sin fagkunnskap inn i senteret:
-Vi vil bygge og sende opp en norsk satellitt i rommet. Dette er et krevende mål som vil gi partnerne våre i senteret erfaring med integrering og testing av satellitter. Samarbeidet mellom industri, institutter og universiteter gjør CENSSS til et både interessant og viktig prosjekt for den norske satsningen på rommet, sier Bråten. Anja Kohfeldt fra bedriften IDEAS, skal lede prosjektet «Instrumenter for kartlegging av planetære ressurser». Sist men ikke minst, er det knyttet store forventninger til den FFI-produserte georadaren RIMFAXs oppgaver i rommet, som er ett av sju instrumenter på roveren Mars 2020 som er på vei til planeten Mars. Estimert landingstidspunkt for denne, er 18.februar lokka 20.50 norsk tid.
RIMFAX rosinen i pølsa
- Rimfax vil kunne avbilde og karakterisere geologien i bakken på Mars. Prosjektet «RIMFAX» operasjonssenter», skal studere hvordan georadaren RIMFAX kan detektere vann i form av is i bakken, saltvann eller adsorbert vann i leirmineraler, sier prosjektleder Svein-Erik Hamran. Analysene vil fra februar 2021 finne sted fra en kontrollrom på ITS, og fra NASA Jet Propulsion Center i Los Angeles på nattestid i Norge. Hamran står også - i samarbeid med andre FFI-ansatte bak produksjonen av georadaren som har fått mye omtale i mediene i løpet av 2020.
- RIMFAX-prosjektet vil i tillegg videreutvikle et nytt lavfrekvent induksjonsinstrument som vil kunne måle mengden av is og vann i bakken på Mars. Et instrument som kombinerer en georadar med et induksjonsinstrument, vil muliggjøre kartleggingen av mengden vann i bakken på Mars, og støtte den vitenskapelige utforskningen av planeten, samt forberede grunnen for mennesker på Mars, sier ITS-professoren.
- I fremtiden vil vi med den forksningskunnskapen og videreutviklingen av instrumenter også legge til rette for leten etter vann og is på månen, supplerer han.
12 partnere med
Senteret består av 12 partnere fra landene Luxemburg, USA og Norge. Disse er universitetene: Universitetet i Oslo (UiO) og University of California (UCLA), forskningsinstitusjonen Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og de norske bedriftene KSAT, VAKE, ideas, Jotne, EIDEL. Neo, s&t, neo. VFGeo og ispace. Det er innvilget fem års arbeid, pluss tre, med en midtveisevaluering etter fire år. Omtrent halvparten av finansieringen til SFI-senteret CENSSS, bidrar Norges forskningsråd med. Den resterende halvparten, finansieres av de involverte industripartnerne og UiO.
Skal utvikle innovative løsninger, produkter og tjenester
I disse dager jobbes det med ansettelser av folk til prosjektet, som i tillegg til prosjektleder Hamran, skal huse en forskningskoordinator, en administrativ leder, 10 Phd- kandidater og fem postdoktorer.
- Det er viktig å understreke at CENSSS er til for å styrke industripartnernes evne til å utvikle innovative løsninger, produkter og tjenester inn i prosjektet. Og derved styrke deres konkurranseevne i rom-markedet, sier instituttleder Stian Løvold.
Med CENSSS, er starten på en ny æra for ITS på Kjeller et faktum.