Nettsider med emneord «kjemi» - Side 3
Det er en sammenheng mellom fargen på et stoff og de atomene og ionene det er satt sammen av. Påvirker vi disse kjemisk, kan fargen endre seg. (Tid 07:49)
Vi ser enkle påvisningsreaksjoner på glukose, proteiner og stivelse i noen næringsmidler. Reagenser til å påvise slike næringsstoffer kan man vanligvis finne på et apotek. (Tid 2:59)
Å lære elever om betingelsene for forbrenning og brann er en viktig del av naturfaget. Vi må ha noe som kan brenne, oksygen, og høy nok temperatur. Da brenner det. (Tid 9:03)
Vi ser på innhold, bruk og merking av en del hverdagskjemikalier slik de så ut i 1996. (Tid 3:06)
Vi ser bruk og behandling av en del gassbrennere, både for laboratoriet og i hverdagen. (Tid 5:51)
Ioneforbindelser (salter) vil være mer eller mindre løselig i vann. Hvis man har to løsninger av lett løselige ioneforbindelser og blander disse, kan man få en felling hvis de nye kombinasjonene av ioner i blandingen gir et tungt løselig salt. (Tid 0:40)
Grunnstoffer grovdeles i metaller og ikke-metaller. (Tid: 14.53)
Det handler om pH-målinger, pH-indikatorer og om noen sure og basiske dagligvarer. (Tid 7:28)
Hva er et rent stoff, en blanding, et kjemikalium og et produkt? Hvilken informasjon kan vi få ved å lese på etikettene og studere merkingen? (Tid: 5.50)
Ozon er en form for oksygen der molekylene har formelen O3. Filmen viser ozonfremstilling i et laboratorium.
En enkel elektromagnet demonstreres, feltlinjene rundt en magnet blir vist på enkle måter og det blir laget elektrisk strøm ved hjelp av en spole og en magnet.
Vi er vant med at is flyter. Men hva skjer om isbiten har større tetthet enn væsken vi putter den i? (Tid 2:51)
Noen av de vanligste legeringene blir vist, og noen av deres egenskaper blir demonstrert. (Tid 4:07)
Fordi molekyler og atomer er for små til å kunne observeres, er kjemien helt avhengig av modeller for å forklare det som skjer med stoffene på mikronivå. De vanligste modellene, som blir brukt i kjemiundervisningen, blir vist og drøftet.. (Tid 11:28)
Vi ser noen store, vakre, dyrkete krystaller, og deretter blir salters egenskaper som ioneforbindelser demonstrert og drøftet. (Tid 6:24)
Kjemiske reaksjoner studeres på makronivå, forklares på mikronivå og beskrives med symboler. (Tid 1:17)
Vi ser hvordan man går frem i praksis for å studer fett, proteiner og karbohydrater i noen matvarer. (Tid 7:07)
Den energien som avgis eller tas opp i en kjemisk reaksjon, kaller vi kjemisk energi.(Tid 2:29)
Vi ser behandling av det meget reaktive metallet natrium, og hvordan det reagerer med vann og med klorgass. (Tid 1:57)
Å brenne metallet magnesium i luft er trivielt, men det at magnesium også brenner friskt i karbondioksid, er mer interessant. (Tid 2:15)
I cis-/trans-systemet ser vi på forbindelser med dobbeltbinding og på alisykliske hydrokarboner. Vi finner de to C-atomene som er bundet sammen slik at rotasjonen rundt bindingen er hindret. Hvis det til de to C-atomene er bundet to like atomer eller atomgrupper som ligger på samme side av et referanseplan, brukes betegnelsen cis. Ligger de like atomene eller atomgruppene på motsatt side av referanseplanet, brukes betegnelsen trans. Ordene cis og trans skrives i kursiv først i navnet. (cis (lat.) = på denne siden, trans (lat.) = på den andre siden.)
I D/L-systemet for monosakkarider benyttes Fischers projeksjoner. Da tegnes karbonkjeden vertikalt med den mest oksiderte gruppen så høyt oppe som mulig og den mest reduserte gruppen så langt nede som mulig. Nummereringen starter øverst. Horisontale linjer viser grupper som i projiseringen blir liggende over papirplanet mens vertikale linjer viser grupper som ligger under papirplanet. Hvis -OH gruppen på det nederste kirale C-atomet ligger til høyre, hører monosakkaridet til D-serien. Ligger denne -OH-gruppen til venstre, hører det til L-serien.
NB: D/L-systemet sier ikke hvordan monosakkaridet dreier det planpolariserte lyset. Dette blir angitt med (+) for til høyre og (-) for til venstre.
(E. Fischer (1852-1919) professor i organisk kjemi ved Universitetet i Berlin. D fra dexter (lat.) = høyre og laevus (lat.) = venstre.)
I R/S-systemet ser vi etter et C-atom som har fire forskjellige atomer eller atomgrupper bundet til seg. Et slikt C-atom kalles et kiralt C-atom. Disse fire atom(grupp)ene rangeres først etter atomnummer. Vi tenker oss så at atomet med lavest rang er lengst vekk fra øyet, og ser da mot dette gjennom det kirale C-atomet. Så følger vi "veien" fra det lavest rangerte atomet til det høyest rangerte. Hvis veien går med urviseren, er forbindelsen R. Går veien mot urviseren, er forbindelsen S. I navnet setter vi først R eller S i kurvis og med bindestrek, så selve navnet. ( R fra rectus (lat.) = rett, her høyre og S fra sinister (lat.) = venstre)
I Z/E-systemet rangeres de forskjellige atomene/atomgruppene etter atomnummer. Først rangeres de to atom(grupp)ene ved det ene C-atomet i bindingen med hindret rotasjon, deretter de to ved det andre C-atomet i bindingen. Hvis de høyest rangerte atom(grupp)ene ved de to C-atomene sitter på samme side av referanseplanet, er forbindelsen Z. Sitter de på motsatt side, er forbindelsen E. I navnet setter vi først Z eller E i kursiv og i parentes med bindestrek, så navnet på forbindelsen. (Z står for zusammen (ty.) = sammen, E for entgegen (ty.) = imot)