Batteriet hadde lite effekt da det meste av katodematerialet kom av tilfeldig oksidasjon av blyplatene før dannelse. Kapasiteten til batteriet økte faktisk med gjentatt bruk.
I dag lages blybatteriet ved å ta utgangspunkt i en hullet plate av bly som fylles med en pasta av rødt blyoksid (Pb3O4, mønje) og svovelsyre eller blysulfat. Slike plater blir montert både som katode og anode i blybatteriene før bruk. Platene stables og kobles sammen slik at det blir flere av de positive platene. Dette for å minimere risikoen ved dannelse av hydrogengass ved overlading. Det hele senkes så i svovelsyre og lades. Ved opplading av et blybatteri vil de positive platene danne PbO2 og de negative vil danne metallisk bly med stor overflate. Stor overflate er viktig for å kunne ta ut mye effekt av batteriet på kort tid.
Kjemien til et blybatteri under utlading er:
Pb + PbO2 + 2H+ + 2HSO4- = 2PbSO4 + 2H2O
Ved utlading vil blyoksidet bli redusert til blysulfat samtidig som blyet i de negative platene vil bli oksidert til blysulfat. Den samme forbindelsen (PbSO4) dannes på begge polene samtidig som det forbrukes sulfat i elektrolytten. Svovelsyra blir fortynnet og tettheten avtar. Derfor kan en måle tilstanden til et blybatteri ved å måle tettheten til elektrolytten.