Hvor stor er arbeidsmengden i kjemifaget?

Arbeidsmengden for elever i kjemi - elevers og læreres oppfatning

Kjemilærerne fikk to utsagn de skulle ta stilling til ved avkrysning på en skala fra 1-5 - ett utsagn for hvert kurs. Kjemielevene fikk tilsvarende utsagn til avkrysning for sitt kurs, enten 2KJ eller 3KJ:

Selv om lærer- og elevutsagnene har noe forskjellig ordlyd og skalaen er eksemplifisert ulikt, mener vi at utsagnene gir uttrykk for det samme - om arbeidsmengden i kjemikurset er stor eller liten. Vi har derfor vist elevers og læreres oppfatninger i samme figur. De respondenter som krysset av på 4 eller 5 i sine utsagn er summert, og også de med avkrysning på 1 og 2.

Figuren viser at kjemilærerne mener at arbeidsmengden i studieretningsfaget kjemi er til dels mye større enn det elevene selv synes. Kanskje får elevene flere oppgaver enn de utfører? Det er 3KJ-kurset som ansees mest arbeidskrevende. For 2KJ er det rundt 60 % av lærerne og elevene som synes at arbeidsmengden er passe. Det er flere som mente at arbeidsmengden var (meget) stor enn (meget) liten.

Er arbeidsmengden i kjemi større enn i andre naturfag?

Er det spesielt for kjemifaget at arbeidsmengden betraktes som særlig stor? Nei, sammenligner vi KUN-resultatene med de tilsvarende data for BUN, ser vi at 3BI oppfattes like arbeidskrevende som 3KJ.

For naturfagene i VKI kan vi gjøre en sammenligning. For fysikk oppgir Angell m.fl. (2003) at 52 % av 2FY-elevene vurderte kurset sitt til (meget) stor arbeidsmengde, mens tilsvarende tall hentet ut av KUN og BUN er 29,8 % for 2KJ-elevene og 23,8 % for 2BI-elevene.

Vi konkluderer med at i dag oppfattes alle de tre naturfagene som fag med stor arbeidsbyrde, og at det ikke er særlig forskjell blant elever og lærere i oppfatningen om kjemi- og biologi-kursene.

Arbeidsmengden før og nå

Hvis vi sammenligner KUN-data for arbeidsmengden i kjemi med tilsvarende data fra NKS-undersøkelsen for forrige læreplan, finner vi store forskjeller. NKS-undersøkelsen ble gjennomført blant 270 kjemilærere før ny læreplan skulle lages i 1996 (Grønneberg og Ringnes 1995). Som tabellen gir inntrykk av er arbeidsmengden økt betraktelig. Man kan ikke av dette slutte at den nåværende læreplanen for kjemikursene er (mye) mer omfattende enn den forrige. Det er en rekke mulige årsakssammenhenger, men en slik drøfting tas ikke her.

Arbeidsmengden for lærere i kjemi

I KUN og BUN har vi data for hvor arbeidssomt lærerne synes at studieretningsfagene kjemi og biologi er. De krysset av for utsagnet "Arbeidsmengden i ..... er for lærer", og skalaen gikk fra 1 (svært liten) til 5 (svært liten).

Av tabellen ser vi at de to lærergruppene er enig om at i naturfaget på VKI-nivå er arbeidsmengden passe avstemt, men at arbeidsmegden er tildels svært stor i kjemi og biologi på VKII-nivå (trinn 3 i vgs.)

Referanser

Angell, C. og Henriksen, E.K. og Isnes, A (2003): "Hvorfor lære fysikk? Det kan andre ta seg av! Fysikkfaget i norsk utdanning: innhold - oppfatninger - valg". I Jorde, D. og Bungum, B. (red.) (2003): Naturfagdidaktikk. Perspektiver - forskning - utvikling. Gyldendal Akademisk. Oslo
Grønneberg, T og Ringnes, V. (1995): Spørreundersøkelse blant kjemilærere, mars 1995. Skolelaboratoriet i kjemi, Universitetet i Oslo
Ringnes, V. (1988): Elevene og naturfagene i den videregående skolen. SISS-rapport nr. 4. Universitetsforlaget/IMTEC
KUF (1996): Læreplan for videregående opplæring. Kjemi. Studieretningsfag i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag