Både 2KJ-elever, 3KJ-elever og kjemilærere ble stilt tre åpne spørsmål om kjemifaget. Det var avsatt 1/3 side i spørreskjemaet til svar på hvert spørsmål. Her ser vi på ett av dem:
- Det jeg oppfatter som mest karakteristisk ved kjemifaget er:
En rekke beskrivelser om hva respondentene syntes var mest karakteristisk, gikk igjen i alle tre utvalg og er derfor kodet likt. Vi grupperte svarene i 7-9 kategorier. I størst mulig grad brukte vi også de samme kategoriene på de to andre lignende åpne spørsmål: "Det jeg liker best ved kjemifaget er:" og "Det jeg liker dårligst ved kjemifaget er:".
Vi har notert inntil 3 svarkategorier for hver person. Svarene innen én kategori er summert og regnet i prosent av totalt antall svar. (Det var 22 % av kjemilærerne, 14 % av 3KJ-elevene og 20 % av 2KJ-elever som ikke bidro med svar på dette åpne spørsmålet.)
Figuren nedenfor viser hva de tre utvalgene syntes var mest karakteristisk ved kjemifaget.
Vi ser at Elevøvelser eller laboratoriearbeid, er noe både elever og lærere sterkt forbinder med kjemikursene. Det er 3KJ-elevene som tenker mest på elevøvelser når det er snakk om kjemi. Det er ikke underlig for 3KJ-elevene gjør nok fremdeles mye laboratoriearbeid i 5-timers kurset. Før forrige revidering av læreplaner i 1996 stod det i planen at 3KJ-elever skulle utføre minst 40 timer med elevøvelser, mens 2KJ-elevene kunne nøye seg med 15 timer. (KUF 1992)
Regning eller regneoppgaver er noe først og fremst 2KJ-elever forbinder med kjemi. Det er jo nytt i forhold til naturfag i 1. klasse at elevene skal foreta beregninger. Det vi har gruppert under Teori, prøver har elevene beskrevet som formler, likninger, pugg, teoretiske begreper og i tillegg prøver. Dessuten har vi inkludert i denne kategorien de svarene som går på at kjemi er et vanskelig fag. Eleven forbinder kjemi med:
- Pugging av ting som ikke blir forklart. Elevøvelser som jeg ikke kan relatere til teorien. Prøver med oppgaver som ikke ligner på teorien i bøkene. Oppgaver der man er avhengig av å huske små "unyttige" detaljer. (3KJ-elev)
- Stort pensum, mye å lære, mye detaljer (3KJ-elev)
Det vi har kodet som Relevant SMND er utsagn som beskriver kjemien som nyttig og relevant for å forstå samfunn, miljø, natur og dagliglivet. En elev uttrykte seg slik om det som karakteriserte kjemifaget:
- At vi lærer oss å forstå verden rundt, og finner grunnlaget til forskjellige prosesser og reaksjoner som skjer i dagliglivet. (3KJ-elev)
Når lærere skal karakterisere kjemifaget blir det naturlig nok med utsagn om kjemiens egenart Kjemi (egenart, del av). Elevene uttrykker seg ofte i retning av det hierarkiske trekk ved kjemien, at alt bygger på det man tidligere har lært. Typiske utsagn fra elever og lærere under kategorien Kjemi er:
- At faget er et "brett-opp-armene-fag". Dvs. at man hele tiden må være på hugget og gjøre litt slik at det ikke hoper seg opp. Det er tungt med skippertak i kjemi (3KJ). Faget er meget variert med teori og praktiske øvelser." (3KJ-elev)
- God blanding av teori og praktisk laboratoriearbeid. (kjemilærer)
- Bruker modeller på mikroplan til å forklare observasjoner/fenomener på makroplan. (kjemilærer)
I skrivende stund kan ikke svarene fra kjemielever og -lærere på dette åpne spørsmålet sammenlignes med tilsvarende svar i BUN. Hvordan kodingen i BUN er foretatt, og hvilke resultater kategoriseringen har gitt, er ikke klart. Fra FUN kan vi vise til figur 10 i Angell m.fl. (2003). FUN-kategoriene er ikke sammenfallende med dem i KUN, og de "fag-interne" svar som vi har klassifisert som "Kjemi", er holdt utenom. Men noen forhold kan nevnes. I FUN får "forsøk", eller det vi har kalt Elevøvelser i kjemi (25-35 % nevner det som karakteristisk), en mye lavere tilslutning blant fysikkelevene (6 %) som karakteristisk for fysikken. På den andre siden nevner 27 % av fysikklærerne dette med forsøk.
Referanser
KUF (1992): Læreplan for den videregående skole. Del 3a Studieretning for allmenne fag 1992. Gyldendal.
KUF (1996): Læreplan for videregående opplæring. Kjemi. Studieretningsfag i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag
Angell, C. ; Henriksen, E.K.; Isnes, A (2003): "Hvorfor lære fysikk? Det kan andre ta seg av! Fysikkfaget i norsk utdanning: innhold - oppfatninger - valg". I Jorde, D. og Bungum, B. (red.) (2003): Naturfagdidaktikk. Perspektiver - forskning - utvikling. Gyldendal Akademisk. Oslo