Masteroppgaver ved seksjon for kjemididaktikk

Vi tilbyr masterprosjekter både til lektorstudenter som ønsker masterspesialisering i kjemi og kjemistudenter på studieretning Didaktikk og formidling. Her er eksempler på skisser til mulige prosjekter hos oss, men vi er også åpne for andre prosjekter innenfor våre interesse- og arbeidsområder.

Elever, læreres og studenters forståelse av bindinger og stoffers oppbygging

Vi ønsker å finne ut mer om hvordan elever, lærere og studenter forstår kjemiske bindinger og stoffers oppbygging. Her er det mange ulike innfallsvinkler, og både konseptuelle kartleggingsprøver og intervjuer kan være aktuelle.

Kontaktperson: Svein Tveit

Forskning på skriftlig eksamen i kjemi 2

I forbindelse med innføringen av læreplanen LK20 er det gjort en del endringer i skriftlig eksamen i kjemi 2, blant annet er siste oppgave en drøftingsoppgave, der elevene skal hente og bearbeide informasjon om et nytt tema. Dette synes vi er spennende, og vi ønsker å se på hva elevene skriver, hvilke valg de gjør og hva slags kompetanse de viser  en slik oppgave. Det kan også være aktuelt å se på sensorvurderinger og se innholdet i sammenheng med andre deler av besvarelsen.

Kontaktperson: Karoline Fægri

Labforsøk som utgangspunkt for å diskutere prinsipper for grønn kjemi

Målet i dette prosjektet er å utvikle og prøve ut et undervisningsopplegg der elever i kjemi programfag gjennomfører og sammenligner to ulike kjemiske reaksjoner med utgangspunkt i prinsipper for grønn kjemi.

Kontaktperson: Svein Tveit

Undersøke effekten av nettbasert videreutdanning på praksis i klasserommet

Vi har gjennom flere år drevet nettbasert videreutdanning i kjemi, og bidrar i undervisning av delvis nettbasert videreutdanning i naturfag. Vi ønsker å undersøke hvilke effekt videreutdanning har på lærernes praksis i klasserommet gjennom spørreundersøkelser og/eller intervjuer.

Kontaktperson: Svein Tveit

Læreres opplevelse av egen kompetanse og utfordringer knyttet til kjemikaliesikkerhet i skolen

Hva opplever lærere som de største utfordringene knyttet til arbeid med kjemikalier i skolen. Hvordan opplever de egen kompetanse, og hva slags opplæring mener de at de trenger?

Kontaktperson: Karoline Fægri

Elevers arbeid med kjemikaliesikkerhetsinformasjon og risikovurderinger

Kompetansemål knyttet til risikovurderinger går igjen i læreplaner for ulike trinn i naturfag og kjemi programfag. Her er det mulighet både for prosjekter som undersøker hvordan skolene jobber med disse målene, og undersøkelser eller utvikling av undervisningsopplegg rettet mot å få elevene til å lese, skrive og bruke sikkerhetsinformasjon som sikkerhetsdatablader og risikovurderinger på en hensiktsmessig måte. Det er også mulighet for prosjekter rettet mot yngre aldersgrupper.

Kontaktperson: Karoline Fægri

Studenters arbeid med risikovurderinger

Grunnemnene på Kjemisk institutt er i ferd med å fase inn risikovurderinger i laboratorieundervisningen. Det kan være interessant å undersøke hvordan dette oppfattes av studentene.

Kontaktperson: Karoline Fægri

Utvikle undervisningsopplegg til periodesystemet.no

Periodesystemet.no er en nettressurs der elever og andre interesserte kan utforske periodesystemet og lære mer om ulike grunnstoff. Det hadde vært interessant å utvikle undervisningsopplegg som lot elever bruke ressursen mer målrettet, for eksempel knyttet opp mot grunnstoffer som næringsstoffer, miljøgifter eller råstoffer for moderne teknologi, som er relatert til ulike kompetansemål i naturfag og kjemi.

Kontaktperson: Karoline Fægri

Modellering og simuleringer i kjemi

Forståelse av modeller står sentralt i kjemifaget. Vi bruker modeller for å beskrive og forklare kjemiske reaksjoner og strukturer. I tillegg kan vi bruke modeller som grunnlag for simuleringer. Dette lar oss regne på og visualisere kjemiske reaksjoner og egenskaper ved kjemiske forbindelser. Vi ønsker å forstå hvilke mekanismer som ligger bak elevers og studenters forståelse av kjemi gjennom modeller og/eller simuleringer. Målet med prosjektet er å beskrive hvilke kognitive ressurser som studenter og elever benytter og hvilken effekt simuleringer har på deres læring. Forskningen kan være av kvalitativ art (intervjuer, observasjoner), der mekanismene beskrives i detalj innenfor et kognitivt rammeverk, eller av kvantitativ art (statistiske undersøkelser) der læringseffekten kan beskrives og tallfestes.

Kontaktperson: Andreas Haraldsrud

 

 

Publisert 31. aug. 2023 11:55 - Sist endret 1. sep. 2023 22:16