Dette er det desidert billigste batteriet, men uheldigvis ikke det beste. Batteriet er derimot billig og blitt populært i utviklingsland slik at selv om salget i vesten er blitt borte så har ikke produksjonen dabbet av. Batteriet består gjerne av en beholder av sink som fungerer som både anodemateriale og elektrode, en elektrolytt av sinkklorid, eller ammoniumklorid, samt en katode av et manganoksid koblet til elektrode av karbon. Kjemien i dette batteriet baserer seg på reaksjonen:
Zn + 2 MnO2 = ZnO*Mn2O3
Reaksjonen er veldig avhengig av hvor mye kraft en tar ut av batteriet og ved stor last vil en heller ende opp med mellomprodukter som MnOOH.
Cellepotensialet varier derfor mye med hvor mye kraft en tar ut av batteriet samt kvaliteten på materialene som brukes, men er typisk i området 1,3-1,6 V. Batteriene er klart best ved små strømstyrker, og således absolutt ikke å anbefale for bruk i blitser eller lignende strømkrevende utstyr da en bare vil få ut en brøkdel av energien som batteriet ellers kunne ha levert.
Lekkaksje
Batteriet har en stor ulempe ved at boksen til batteriet også fungerer som anodemateriale. Ved utlading av batteriet vil veggene til boksen bli tynnere og tynnere og ved batteriets slutt vil veggene i batteriet kunne være så tynne at de lekker ut innholdet. Dette var et kjent fenomen for batterier en hadde glemt igjen i radioer og lignende, og har skapte mye søl. Disse batteriene har gjerne en kort holdbarhet selv når de ikke er i bruk. Batterier som er mer enn 1,5 år gamle er i prinsippet ubrukelige.
Sink-karbonbatteriet er i prinsippet et utdatert batteri og produseres ikke lenger i USA eller Europa. Det interessante er at selv om bruken av disse batteriene faller drastisk i disse landene så øker produksjonen på verdensbasis da batteriene er billige og lettere å selge i utviklingsland. Det betyr også at det er godt mulig en kan få slike batterier sammen med utstyr som leveres fra utenfor Europa og USA.