Kapasiteten til batteriene ble da økt med en faktor på nesten 3.
Kjemien til batteriet går ut på at hydrogen blir oksidert til vann ved utlading. Ved opplading blir hydrogenet redusert og samtidig løst i et metall, gjerne en legering av nikkel og titan, ved opplading.
Kjemien til denne typen batterier under utlading kan skrives som:
NiOOH + MH = Ni(OH)2 + M
Elementært hydrogen er energirik, meget lett og kan bidra til høy kapasitet ved bruk i batterier, men det er en gass. Dette gjør den uegnet for bruk i batterier med mindre en finner på noe lurt. Det lure her er å løse gassen i et metall. Det er faktisk mulig å løse mer hydrogen i metall enn på hva en vil få dersom en kondenserer gassen.
NiMH batteriene er gode til bruk hvor det kreves høy effekt, men de lider av en relativ høy selvutlading. Selv uten bruk vil batteriet tape ca. 1% av sin effekt hver dag. Batteriene lar seg også påvirke av temperaturen i stor grad og er lette å ødelegge ved overutlading. De beholder spenningen på samme nivå gjennom nesten hele bruken, så det kan være vanskelig å måle tilstanden til batteriet.