Frister
Du har én uke til å levere labrapporten etter at laboratorieøvelsen er gjennomført. Deretter har labveilederen én uke på å rette rapporten. Hvis rapporten ikke blir godkjent, har du én uke til å rette opp og levere på nytt etter at du har fått den tilbake. Hvis du ikke leverer rapporten eller hvis rapporten fortsatt ikke er godkjent etter tre forsøk, mister du plassen på emnet og kan ikke gå opp til eksamen det semesteret.
Hvis det skjer ting som gjør at du ikke klarer å levere i tide, er det ditt ansvar å ta kontakt med labveileder for å be om utsatt frist, helst før den opprinnelige fristen. Labveilederne vil forsøke å være fleksible hvis du har en god grunn (sykdom, begravelse og lignende), men dette skal ikke misbrukes (spontanferie eller lignende). Hvis du har personlige grunner du ikke er komfortabel med å snakke med labveileder om, kan du ta kontakt med studieadministrasjonen.
Hvis labveileder blir forsinket med rettingen kan du forvente å få beskjed om at hen er forsinket og når rapporten vil være ferdig rettet.
Formelle og tekniske krav
Format og skriftstørrelse
Rapporter kan leveres som wordfiler eller som pdf. Skriftstørrelsen på den løpende teksten skal være 12 punkt og linjeavstanden 1,5.
Lengde
For de fleste rapporter vil den optimale lengden være et sted mellom 2000 og 3000 ord. Rapporter med mer enn 4000 ord (appendikser og store tabeller ikke medregnet) har vi normalt ikke kapasitet til å rette. Leverer du en rapport som er for lang vil du bli bedt om å korte den ned og levere på nytt. Hvis et emne ønsker eller godtar lengre rapporter vil du få beskjed om det på emnet.
Merking
Rapporten skal være merket med navnet ditt. Skriv dato for når øvelsen ble gjennomført rett under overskriften. Her skriver du også navnet på labpartner hvis du samarbeidet med noen. Sidetall blir verdsatt.
Filnavn
Filnavnet skal inneholde emnekode, øvelse og navnet ditt, for eksempel KJM1101-lab1-fornavn-etternavn.pdf.
Overskrift
Overskriften skal tydelig vise hvilken øvelse det dreier seg om, for eksempel: Labøvelse nr 3 – Reaksjonskinetikk ved måling av pH for hydrolyse av t-butylklorid.
Språk
Språket i rapporten skal være formelt, presist og upersonlig. Prøv så langt det er mulig å fjerne deg selv fra teksten. Det oppnår du blant annet ved å unngå personlige pronomen (jeg, du, vi man) der det lar seg gjøre. Unngå subjektive uttrykk som "bra" og "dårlig". Prøv heller å formulere deg med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon. Rapporten skrives i fortid siden den forteller hva som er blitt gjort, ikke hva som skal skje.
Eksempler:
Istedenfor å skrive: "Jeg fylte en flaske med 30 mL 1 M saltsyre, satte den i avtrekksskap og varmet den til den begynte å koke" ,skriv "En 100 mL erlenmeyerkolbe ble fylt med 30 mL 1M saltsyre og varmet opp til 100 °C i avtrekk".
Istedenfor å skrive "stoffet hadde et smeltepunkt på 72 grader, og dette er ikke bra", skriv "I følge tabellverdi skulle stoffet ha et smeltepunkt på 78 °C. Ettersom målt smeltepunkt var på 72 °C, var produktet trolig forurenset".
Figurer
Alle figurer skal nummereres og ha en forklarende tekst under figuren, som vist på bildet.
formelen y(x) = 1,04 V + 1,47 · 10−2 V · x.
Hvis du skriver en fullstendig rapport skal du henvise til figuren i teksten før den kommer, slik at leseren vet hvor figuren hører til. For eksempel: Figur 1 viser et plot av y mot x med minste kvadraters regresjonslinje.
Grafer skal ha benevning på aksene, og størrelsen skal være delt på måleenheten, for eksempel tid/s.
Du kan bruke figurer fra andre kilder så lenge du henviser til kilden, men det kan være god læring i å lage egne figurer, enten for hånd eller ved hjelp av tegneverktøy. Noen gode programmer til å lage figurer er:
- Matplotlib: Pythonbibliotek for å lage figurer og animasjoner av høy kvalitet.
- ChemDraw: Her kan du tegne molekylstrukturer (Nå går lenken til ChemDraws hjemmeside. På sikt kommer det informasjon om hvordan du som UiO-student får lastet det ned.)
- BioRender (Nå går lenken til BioRenders hjemmeside. Der finnes det etter sigende en gratisversjon du kan prøve. Vi jobber med å finne ut om UiO-studenter har tilgang til full versjon av programmet.)
Tabeller
Tabeller skal nummereres og ha en forklarende tekst eller tittel over tabellen. Det skal tydelig fremgå hvilken informasjon de ulike kolonnene og radene inneholder. Størrelsen deles på måleenheten der det er aktuelt, for eksempel tid/s. I eksempelet under er b en lengde målt i meter, og blir altså b/m.
Hvis du skriver en fullstendig rapport skal du henvise til tabellen i teksten før den kommer, slik at leseren vet hvor tabellen hører til. Denne henvisningen kan ligne på tabellteksten, for eksempel: Tabell 1 viser målte og utregnede verdier i deløvelse C.
Usikkerhet og signifikante siffer
Alle resultater skal oppgis med riktig antall signifikante siffer, det vil si at usikkerheten skal ligge i siste siffer. I tillegg bør du oppgi usikkerheten. Den oppgis normalt bare med ett siffer.
Eksempel: Hvis beregningene dine viser at verdien du skal frem til er 4,45345 og usikkerheten er 0,2342, begynner du med å runde av usikkerheten til ett siffer, altså 0,2. Deretter runder du av selve verdien din slik at siste siffer er på samme plass som det ene sifferet i usikkerheten. Da ligger usikkerheten i siste siffer. Siden usikkerheten i dette tilfellet har første siffer på tidelplassen, rundes verdien du har beregnet opp til 4,5. Svaret oppgis da som 4,5 ± 0,2.
Beregninger
Det vil variere i hvilken grad du blir bedt om å vise utregning. Med mindre noe annet står spesifisert, skal beregninger skrives i en appendiks som du henviser til i teksten på rapporten, for eksempel: (se utregninger i appendiks A).
Utfyllingsrapporter
Utfyllingsrapporter er enkle rapporter der det står spesifisert hvilke deler du skal fylle ut. For eksempel kan du bli bedt om å presentere resultater, gjøre beregninger og svare på en del spørsmål knyttet til forsøket du har gjennomført. Utfyllingsrapporter brukes mest i de første laboratoriekursene.
Fullstendige rapporter
I en fullstendig rapport skal du redegjøre for alle deler av forsøket, slik at leseren både skal kunne forstå bakgrunnen, hva du har gjort og hvilke resultater du fikk. Du kan også bli bedt om å svare på spesifikke spørsmål knyttet til forsøket. Strukturen varierer litt avhengig av hvilket kjemisk fagområde du skriver om, men mye er likevel felles. Her vil vi derfor presentere noen generelle retningslinjer for de ulike delene. Hvis emnet du tar har egne retningslinjer for hvordan rapporten skal bygges opp, vil dette bli spesifisert. Bruk underoverskrifter i rapporten for å markere de ulike delene.
Innledning
Innledningen skal forklare hensikten med forsøket og gi leseren bakgrunnen de trenger for å forstå resultatene og diskusjonen. Noen ganger er innledning delt opp i Hensikt og Bakgrunn/teori, hvis ikke skal du fortsatt ha med begge deler.
Hensikt
Beskriv kort formålet med forsøket og hva du skal gjøre, for eksempel: Formålet med øvelsen er å bestemme nøyaktig konsentrasjon av en natriumhydroksidløsning ved titrering mot kaliumhydrogenftalat.
Bakgrunn/teori
Her skal du presentere teori og annen bakgrunnsinformasjon leseren trenger for å forstå resultatene og diskusjonen etterpå. Det er også naturlig å inkludere eventuelle reaksjonsligninger i denne delen. Pensumboka og labheftet er ofte gode kilder for denne delen, men du må skrive teorien med dine egne ord. Husk å henvise til kildene du bruker.
Eksperimentelt
I denne delen skal du redegjøre for nøyaktig hva du har gjort og hvordan, slik at leseren kan gjenta eksperimentet hvis de ønsker det. Noen tolker dette som at de skal skrive en bruksanvisning, men teksten skal skrives i preteritum og som løpende tekst (ikke punktliste). Du skal tross alt redegjøre for noe som allerede er gjort, og også inkludere det som eventuelt gikk galt underveis.
Vi er ikke ute etter din evne til å skrive av laboratorieheftet, så hvis øvelsen har en detaljert fremgangsmåte i et labhefte eller en standard operasjonsprosedyre (SOP), holder det å henvise til dette. Derimot er det viktig at du skriver eventuelle avvik. For eksempel: Målingene ble gjort som beskrevet i labheftet (referanse), men på grunn av problemer med vannanlegget ble det brukt type 1 vann istedenfor type 2 vann. Hvis du har gjort selvstendige valg eller selv utarbeidet (deler av) fremgangsmåten, er det viktig å redegjøre detaljert for dette.
Det kan være nyttig og hjelpsomt å inkludere bilder eller skisser av forsøksoppsett slik at leseren kan se hvordan utstyr er satt sammen. Hvis du bruker et instrument trenger du ikke eget bilde av instrumentet med mindre det er koblet opp på en spesiell måte, det holder å skrive hva slags instrument du brukte.
Resultater
Her presenterer du de ferdige resultatene dine. Denne delen består ofte primært av tabeller og figurer. Krav og tips til tabeller og figurer finner du lenger opp på siden. Beregninger tas ikke med i resultatdelen, men legges i en egen appendiks, som du henviser til i teksten.
Diskusjon
Her skal du diskutere resultatene dine i lys av teorien du skrev i innledningen. Samsvarer resultatene med det som er forventet? Hvis ikke bør du diskutere mulige årsaker og feilkilder. Hvis det har skjedd avvik eller feil underveis, bør du også diskutere om og hvordan det kan ha påvirket resultatene. Ren oppramsing av mulige feilkilder som ikke er knyttet til teori eller observasjoner er derimot ikke interessant. Unngå for eksempel å skrive "Vi kan ha lest feil på vekten" hvis resultatene dine stemmer godt med forventede verdier. I mange oppgaver vil det også være naturlig å diskutere metodens robusthet.
Referanser
Her skriver du opp kilder du har henvist til i teksten på en slik måte at leseren lett kan finne frem til dem. Hvis du bare har noen få referanser er dette greit å gjøre manuelt, men du kan også øve deg på å bruke et referanseverktøy. Det er uvurderlig til større oppgaver. Her kan du lese sokogskriv.no sine sider om kildebruk.
Referanseverktøy
Appendiks
Her legger du utregninger og rådata som ikke er hovedresultater. Også data i appendiks skal være ryddige og oversiktlige, og eventuelle tabeller og figurer skal følge retningslinjene som er angitt over.