Det var ganske spesiell stemning da Norge måtte "slås av" i mars pga. koronaviruset. Kjemisk Institutt (UiO) var intet unntak. I løpet av én dag, gikk våre undervisningslab´er fra å være pakket med studenter til å være helt tomme. Plutselig satt vi alle i stedet hjemme foran dataen og glodde på hverandre med Zoom. Men dette var også en tid til å reflektere over hvor viktig "hverdagen" er. Det å være sammen, og bli sett. Jeg vil påstå at vi på KI brukte denne eksil-tiden på en god måte, hvor vi har prioritert kontakten mellom studenter og ledelsen. Jeg er utrolig imponert av studentenes innsats og innspill, og jeg vil si at har blitt et bedre institutt med denne økte nærheten. Denne nærheten skal vi holde på, feks. ved at Kjemisk Fagutvalg og meg selv skal ha ukentlige møter, og studentene vil fortsatt ha en prioritert og åpen linje til meg (97010953).
Høstsemesteret: en thriller!
På Kjemisk Institutt var vi veldig sikre på at vi ville ha fysisk undervisning så fort det lot seg gjøre. For å planlegge høstsemesteret har vi hatt HMS-arbeidsgrupper og allmøter med ansatte og studenter. Det har vært svært viktig at alle på instituttet har kunnet gi innspill til hvordan vi skulle minimere smittespredning (so kan kokes ned til: hold avstand, ha god hygiene, og rutiner for hva du skal gjøre hvis du er syk).
Allerede før semesteret var offisielt i gang, måtte vi ta igjen lab-undervisningen som hadde gått tapt pga. vårsemesteret. Med stor pågangsmot, gjorde studentene unna labkurs i organisk og uorganisk kjemi i et uhørt tempo. Og med det, er vi på Kjemisk Institutt à jour med undervisningen. Vi har ikke tapt én eneste time med fysisk undervisning på lab.
Fadderne på Kjemisk Institutt: for en gjeng!
Når semesteret var i gang på ordentlig, var det mange som holdt pusten. Skulle Kjemisk Institutt bli et episenter for smitte? Så langt har ikke dette skjedd, og det er mye takket være den godt organiserte fadderordningen som vi har hatt. Fadderne har ned til minste detalje diskutert hvordan minimere smitte, og har hatt ryddige men morsomme arrangementer for nye studenter. Jeg er dypt imponert over denne innsatsen, som har vært med å bidra til at Kjemisk Institutt er et trygt sted for studenter. Selvfølgelig må det her bankes i bordet. Viruset kan jo egentlig slå til hvor som helst, selv om vi har tatt alle hensynene som vi har gjort. Men uansett hvordan resten av semesteret kommer til å bli, kan vi i hvert fall være svært fornøyd med denne starten.
Hverdag (?)
I dag er det mandag, og en ny uke med forelesningen, gruppearbeid og lab starter. Studentene skal holde avstand til hverandre, sprite seg i hender, og følge våre digitale alternativer dersom de må holde seg hjemme pga. korona-relaterte utfordringer. Så langt har vi fått allerede gjort unna mye undervisning. Hvis noen blir smittet, vil vi ha greie rutiner med å justere undervisningen der det behøves. Men jeg blir litt "daff" av å lese om regjeringens mulige tiltak mot korona: igjen er hel-digitalisering av undervisning på universitetene en mulighet. Dette føles urimelig ut fra mitt ståsted, grunnet vår dedikasjon til HMS-tiltak, og våre studenters gode rutiner.
Kjemi = interaksjoner og reaksjoner
Vårens lockdown har gjort at det er lett å se hvor viktig det ikke-digitale er for kjemi. Kjemi er en vitenskap som krever både teoretisk innsikt, men også håndverk, samarbeid og samspill. Vi interagerer med hverandre på lab, og deler våre reaksjoner på lab, enten det er glede eller banning ("arrgh, systemet er ikke tett, slå av vannspringen"). Med denne læringen lager vi nye medisiner og diagnostikk, som samfunnet så sårt trenger i en tid hvor pandemier blir nok i borte med det første. Så kjære politikere: La oss være der vi hører hjemme: sammen, på lab´en. Å lære bort kjemi kun på datamaskin, er litt som å ta lappen basert på Grand Theft Auto-spilling!
.jpg?alt=listing)
